Forfatter: Hanna Kallio
Illustratør: Antti Kallio
Forlag: Art House
År: 2011

Studentens konklusjon: Bekrefter tradisjonelle kjønnsnormer

Historien dreier seg om tre dukker som drar til skogs for å lete etter en sjelden og magisk sopp. De trenger soppen for å kunne lage en magisk eliksir som gir livskraft til dukkene etter at de har blitt vekket til live.

Dukkene bor i barnerommet til familien Myöhänen. Familiemodellen er den tradisjonelle kjernefamilien: mor, far og barn. Mor driver med hagearbeid i fritiden mens far drar på fisketurer og samler på antikviteter. Familiens datter er kledd i en rosa kjole, sønnen i et grønt antrekk. Barna leker harmonisk i barnerommet ved siden av hverandre; jenta leker med dukkehuset og gutten med gutteleker, dvs. et ridderslott. Tradisjonelle kjønnsroller er altså svært tydelige.

Etter at familien Myöhänen har dratt til hytta, dukker dukkene opp. Velhovaari (Bestefar Trollmann) vekker dukkene Klaara og Kerkko til live. Figurene presenteres helt i begynnelsen av boken, og vi får vite at Klaara er en glad og livlig personlighet, mens Kerkko er roligere og mer betenksom. Guttedukken er altså den rasjonelle, og jentedukken er litt ”tøysete”. I tillegg fremheves kjønnsforskjellene ytterligere ved at barna er kledd i jente- og guttefarger, dvs. jentedukken er kledd i røde klær og guttedukken er kledd i blå klær. Jentedukken har en kjole på seg, mens guttedukken har bukser. Etter hvert som historien skrider fram, fremstår Klaara som en kjempeivrig, men ganske utålmodig person, mens Kerkko forholder seg rolig i all situasjoner.

Velhovaari er definert som bokens hovedperson fordi han har en så aktiv rolle. Som figur er Velhovaari gammel og klok, akkurat slik man generelt tenker om bestefedre. Fordi Velhovaari er klok, lærer han dukkene om forskjellige ting, f.eks. å identifisere sopp. Ingen av figurene beskriver sine følelser i nevneverdig grad. Boken ’’Velhovaari ja taikasieni” er med å bekrefte tradisjonelle kjønnsroller.

Barnehagelærerstudent ved Universitetet i Uleåborg