Utfordrer eller bekrefter bildeboken tradisjonelle kjønnsnormer?

Undersøk: Hvordan er hovedpersonens kjønn og miljø lagd?

Hvilke farger er brukt i bildeboken? Rosa, lyseblått og svart? Er hovedpersonen tegnet med et uttrykksfullt ansikt? Gir bildene i boken hint om at den primært henvender seg til et av kjønnene? Analysestrategien «Bildeleseren» bruker sin visuelle kompetanse til å lese bildene i boken, samt å vise hvordan bildene bidrar til bokens kjønnsuttrykk. Bildebøker er både tekst og bilder, og det er ofte gjennom visuelle konvensjoner, karikaturer, fargebruk og stil at kjønnsmønstre og kjønnsnormer kommer til uttrykk. Hvilke kjønnsmønstre signaliserer bildene i din bildebok?

Gå til digitalt analyseskjema

Print ut og fyll inn: Analyseskjema

Skriv ut: Kort om analysestrategiene

Lego City Stopp tyven, Palasz

Illustrasjon: Lego City Fang tyven og Ariel fødselsdagsoverraskelsen

Kjønnsmønstrene i bildene i kommersielle bildebøker er ofte svært tydelige, og en bildeanalyse av disse forteller derfor mye. Ta her forsidene av Lego City Stopp tyven og Disneys Ariel. Lego City Stopp tyven er et hefte/bildebok som har oppgaver og fortellinger om hvordan politiet prøver å fange tyven. Ariel fra Disney er en bildebok som bygger videre på H.C. Andersen eventyr om Den lille havfruen.

Lego City-forsiden er full av bevegelse og handling, med et skjevt nedenfraperspektiv og en politibetjent i spranget. På Ariel-forsiden er det derimot ro og femininitet som blir skapt med myke, bølgede linjer og duse farger som glir over i hverandre. Med bar hud, smil, store øyne og blikket skapes en nærhet og intimitet med leseren. Tegnet med små øyne og et skjevt smil, er åpenbart ikke politibetjentens følelsesuttrykk det sentrale, mer at han er på vei til å fange tyven. Betjentens sorte uniform og kroppens skarpe kanter mot hvit bakgrunn, signaliserer hardhet og styrke, som ikke blir mindre med at han holder tauet ned fra helikopteret i en arm.

Ariel The Birthday Surprise, Herman, 2010

Begge forsider, spesielt Lego City, er rike på objekter og symboler med kjønnede assosiasjoner: Helikopter, håndjern, skyskraper og bankbygg. Objektene kan bidra til å forsterke det inntrykket at det å stoppe tyver hører til en mannlig sfære.

Kjønnsnormerte virkemidler som vi kjenner igjen fra andre kommersielle bildebøker er iøynefallende på begge forsider. Det er vanlig at bøker om prinsesser og baking har et eget formspråk med rosa- og lillafarger, bølgende streker og store øyne. På den måten signaliseres det at innholdet er mykt, tradisjonelt feminint og det skapes en emosjonell nærhet. Og Lego City-forsiden er helt i tråd med en kjønnsnormert estetikk som henvender seg primært til gutter med fortellinger om superhelter, sjørøvere og kjøretøy. Her brukes ofte farger som mørkeblått, sorte farger og sterke kontraster for å signalisere tradisjonell maskulinitet, muskler og små øyne for å signalisere en beredskap til kamp.

Sjekkliste for analysestrategien Bildeleseren

• Hvordan er jenta eller guttens kjønn/genus tegnet? Hvorfor tenker vi at det er en jente eller en gutt?
• Størrelse, form og farge. Hvilke farger er brukt på hovedpersonen og i boken som sådan? (Rosa, blå, svart).
• Øyne, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Hva signaliserer hans/hennes kroppsspråk? (Nærhet, avstand, motstand) Har hovedpersonen en munn som snakker eller en munn som er stille?
• Klær, anatomi og kroppslige attributter. Hvilket inntrykk skaper disse hos jenta/gutten? (Skjønn, stygg, farlig, sterk).
• Miljø. Hvordan er miljøet til hovedpersonen avbildet? (Vennlig, uvennlig, kontrastfylt). Er gutten/jenta et forstyrrende visuelt innslag i et ellers harmonisk miljø? For eksempel i boken Kaninkostymen (Gustavsson 2008). Det er tomt for rene klær, så Viktor kommer til førskolen i en rosa kanindrakt og blir dynket av de større guttene. Han som hovedperson i den rosa kanindrakten kontrasterer både det lite fargerike og det lite gjestmilde guttemiljøet på førskolen.
• Symboler og objekter. Hvilket inntrykk bidrar symboler og objekter til i bildeboken? (Hjertesymbol, hår, biler, kjøretøy).

Grundigere innføring enn det som gis her kan finnes i Mia Österlunds tekst (2012), som er opprinnelsen til punktene. Gunna Gährs bok/presentasjon (2012) kan også være nyttig.

Er bildet av hovedpersonen kjønnsbrytende?

Hvordan hovedpersonen er tegnet og utformet, er ofte helt sentralt for om en bildebok utfordrer eller bekrefter tradisjonelle kjønnsnormer. Å utfordre tradisjonelle kjønnsnormer kan gjøres på flere måter, hvor kjønnsrollebytte, eller at jenter tar på seg gutteklær og visa versa (crossdressing), på langt nær er den eneste.

Hovedpersonen kan også utvide selve rommet for måter å være kjønn på. For eksempel påpekte flere samfunnsforskere på begynnelsen av 2000-tallet at fotballfenomenet David Beckham utvidet og refortolket rommet for hva maskulinitet innebærer. Beckham ble beskrevet som den fremste representanten for en ny mannlig seksualitet, metroseksualitet (Gauntlett 2002). I kjernen for denne refortolkningen, utover hans popularitet på fotballbanen, var nettopp hans ytre framtoning, dvs. billedgjøringen av hans person.

Ikke bare framsto han med en velpleiet kropp og halvlangt hår. For publikum framsto hans ytre til alle tider trimmet og perfeksjonert, med stadig ny garderobe og ny stil. Refortolkningen besto blant annet i at han framsto som åpent opptatt av egen skjønnhet og hans ytre. Mange menn unngår å framstå som jålete i frykt for å stemples som feminin eller homofil, men i sin identitetsutforming satte ikke Beckham opp noen slik markør for heteroseksualitet. Denne utydeligheten synes likevel å forsterke oppfatningen av hans maskulinitet.

Lill-Zlatan och morbror raring.  Lindenbaum, 2006

I boken Lill-Zlatan och morbror raring (2006, oversatt til norsk i 2007) av Pija Lindenbaum er det en annen populær fotballhelt, Zlatan Ibrahimović, som bidrar til utformingen av hovedpersonens identitetsuttrykk. Bokens hovedperson låner hans navn, Lille-Zlatan, og vi kan se av forsiden og innvendig at Lille-Zlatan har en konvensjonell gutteaktig stil, med halvlangt hår og med hårbånd i Zlatan-stil. Lille-Zlatan framstår som en gutt, men de som har lest de øvrige av Lindenbaums bøker, vil gjenkjenne Lille-Zlatan som Ella. Kanskje Lindenbaum nettopp med utformingen av hovedpersonen her gjør det lettere for personer som Ella å gå helt opp i sin fotballhelt, selv om helten har motsatt kjønn (Österlund 2013).

Bruk av perspektiv, avbildning av kroppspositur (stående, sittende, framoverlent) og illustrering av bevegelse kan også bidra til å endre totalt oppfatningen av hvordan hovedpersonens kjønn/genus oppfattes. F.eks. har mange norske lesere et inntrykk av Teskjekjæringa som en godslig, bestemt bondekone, mens mange svenske lesere har et annet inntrykk gjennom Björn Bergs tegninger. I de ulike fortellingene krymper hun når hun minst venter det til en størrelse som en teskje. I sin forvandling løser hun med barn og dyrs hjelp både store og små problemer på gården og i bygda. I akkurat de samme Prøysen-fortellingene (f.eks. 1958) framstår Teskjekjæringa som kvikk, opprørsk og barnslig i Bjørn Berg sin sort-hvitt-strek (Lassén-Seger og Skaret  2014).

Er bildet av genus en- eller flerdimensjonal?

En annen måte tegnere og illustratører kan utfordre tradisjonelle kjønnsnormer på, er å vise fram kontraster og vidt forskjellige måter å være kjønn på, skriver bildebokforskeren Mia Östersund (2013). Hun eksemplifiserer med hovedpersonen Liten i Stina Wirséns serie Mange fargerike små og liten rosa. Liten er formgitt med en gammelrosa flagrende kjole og en søt flagrende håroppsats. I et annet bilde hvor hun har åpen munn, ser vi at hun har spisse tenner.

Karakteren kombinerer det overdrevent sukkersøte med det viljesterke og farlige. Österlund ser karakteren i sammenheng med fenomenet «girlesk», en kombinasjon mellom burlesk og «girl». Girlesk beskrives som en monsterfemininitet som både dyrker, overdriver og bryter med det tradisjonelt feminine. Girleske uttrykk kan særlig spores i jente- og ungdomsfiksjon med estetiske vampyrer, og også i den Barbie-liknende innovasjonen Monster High. Monster High-dukkene låner også deler av sitt uttrykk og estetikk fra skrekkfilmgenren. I hvilken grad disse representasjonene ironiserer over tradisjonell feminitet og bryter med disse, kan diskuteres.

Siv sover vilse, Lindenbaum, 2009

Hva betyr fargen rosa og fargen lyseblått?

Farger som rosa og blått har kjønnede assosiasjoner knyttet til seg, og en analyse av fargene og bildene i boken kan derfor være interessant. Rosa og lyseblått signaliserer ofte en kjønnsdikotomi mellom feminint og maskulint, men fargene kan også ha andre betydninger. Fanny Ambjörnsson (2011) viser i fagboken Rosa : Den farliga färgen hvordan rosa brukes til å formidle mange forskjellige kjønns- og klasseuttrykk. I flere bildebøker (Eriksson 2005, Aarø 2012) gis fargen rosa og tradisjonelt feminine egenskaper ulike betydninger. Et eksempel hvor rosa, eller nærmere sagt cerise, har andre assosiasjoner, finner vi i boken Siv sover vilse (Lindenbaum 2009, boken er også oversatt til dansk og norsk). Her representerer rosa- og kirsebærfargen noe skummelt, farlig og spennende.

Kjønnsstereotype bilder og ikoner

I arbeidet med denne nettsiden har flere av de danske barnehagelærerstudentene analysert rim- og alfabetbøker. Noen av disse analysene kan leses under Eksempler fra Norden. Bøkene har ifølge studentene tegnede karikaturer og ikoner som studentene mener beskriver kjønn på en enten stereotyp, tradisjonell eller normativ måte, som f.eks:

• – «Mandige banditter – drakk bitter»
• – «Hankatten står kun med sin kattepels, aktivt og klar i dansen, hunkatten er pyntet, klædt i bh og nederdel og med hovedet på skrå»
• – Præsten er en gammel mand som trøster en fattig kvinde
• – Dommeren er en mand
• – En piges røde læber illustrerer farven rød

Formålene med disse karikaturene er å lære barna bokstaver, ord og lyder. Derfor skal det være morsomt og underholdende. Det er nok også en tanke at de bilder og de tegn som benyttes skal være lette for barna å lære og å kjenne igjen. Studentene gir enkelte av verkene bestått i likestillingsanalysen fordi de likefullt presenterer en stor bredde i ulike måter å være jente og gutt på. I tillegg framheves bilder og karikaturer som har et lekende og ironiserende forhold til etablerte kjønnsnormer. Et spørsmål er om ikke gjentakelsen av stereotype ikoner for små barn uansett bidrar til å spikre noen bestemte egenskaper enda hardere fast til hvert av kjønnene, snarere enn å løse opp.

Noe særlig tvil var imidlertid ikke til stede da danske Min første røde ordbog – Engelsk (Buhl og Jørgensen 2006) dukket opp i den islandske delen av prosjektet (i en oversatt utgave). Enkelte av bildene er så karikerte og stereotype at man skulle tro at de var hentet fra et satireblad og ikke fra en bok som hadde som hovedhensikt å lære barn engelsk. (Forlaget anbefaler boken for barn fra 7 til 12 år.)

Er bildene av kjønn og identiteter krenkende?

I barnelitteratur og tegneserier har fargede jenter, gutter, kvinner og menn blitt portrettert på krenkende måter. I tekst og bilde er de blitt beskrevet som mindre menneskelige, som eksotiske, annerledes, hjelpetrengende, dumme og dyriske. Fra slutten av 1800-tallet og framover har mange tegnere og illustratører benyttet seg av enkelte standardiserte måter å gjengi fargede på, som ofte ga leserne et slikt inntrykk: Fargede menn med kullsvarte ansikter og brede lepper, såkalte blackfaces, og fargede jenter tegnet med utstående ører, korte fletter, rund munn med knallrøde lepper, såkalte piccaninnies. Avbildningene var en uatskillelig del av de samfunnene de sprang ut fra; raseskillepolitikkens USA og kolonimaktenes voldelige og hardhendte behandling av mennesker i sør.

I nettartiklene #bildskolan viser Joanna Rubin Dranger (professor i illustrasjon) hvordan disse stereotypiene (blackface, piccaninni, Sambo, Golliwog) også har blitt formidlet til barn i Sverige. Les mer: http://feministisktperspektiv.se/2013/08/30/darfor-behovs-bildskolan/

Forenkling og karrikering er en nødvendig del av det å lage en bildebok, påpeker Dranger (2013-2014). Hovedproblemet med de stereotype bildene er, ifølge henne, at vi har fått dem gjentatt så mange ganger at de har formet vårt inntrykk og kunnskap om fargede som sådan. Sagt med andre ord; når vi mangfoldiggjør og kopierer tidligere stereotype ikoner, er vi med på å innskrenke den allmenne forestillingsverden.

I motsetning til det mange tror, lages det etter hvert en del bildebøker i de nordiske landene med jenter og gutter med forskjellige hudfarger. Slik sett er ikke gjentakelse av fortidens stereotype bilder noen nødvendighet. Blant nye titler i Norge finner vi titler som En fisk til Luna (Aisato 2014) og Samira og skjelettene (Kuhn 2014). I Sverige har journalisten Eva Emmerlin laget en egen liste med bildebøker som har ikke-hvite-barn: http://blogg.skanskan.se/lillabokhyllan/2012/10/31/jag-tankte-paborja-en-lista/

Omtalt barnelitteratur

Aisato, Lisa: En fisk til Luna. Gyldendal, 2014.

Barrett, Sigurd & Jeanette Brandt: Sigurds ABC. Politikens forlag, 2011.

Buhl, Dorte Maria, Ellen Jørgensen & Jon Ranheimsaeter. Min første røde ordbog – Engelsk. Gyldendal, 2006.

Eriksson, Amanda: Mitt rosa liv. Natur & Kultur, 2005.

Gustavsson, Per & Helena Willis. Kaninkostymen. Natur och Kultur, 2008.

Herman, Gail: Ariel : The Birthday Surprise. Disney, 2010.

Klein, Sebastian & Jarl Egeberg: Felicia Knudsens trusser. Politikens forlag, 2011.

Lindenbaum, Pija: Lill-Zlatan och morbror raring. Rabén & Sjögren, 2006.

Lindenbaum, Pija: Siv sover vilse. Rabén & Sjögren, 2009.

Nielsen, Ida Bjørn & Inge Iversen: Den sultne mand – og andre børnerim. Forlaget Vistoft, 2012.

Palasz, Marcin: Lego City Stopp tyven. Cappelen Damm, 2011.

Prøysen, Alf & Björn Berg: Mera om gumman som blev liten som en tesked. Stockholm: Rabén & Sjögren, 1958.

Kuhn, Camilla: Samira og skjelettene. Cappelen Damm, 2014.

Salling, Lotte & Michael Domino: Rim med familien op og ned – synonymer og antonymer. Forlaget sprog og leg, 2013.

Wirsén, Carin, Stina Wirsén & Anna Hörling: Rita med liten skär och alla små brokiga. Bonnier Carlsen, 2010.

Aarø, Selma Lønning & Tiril Valeur: Vampyrlus! Cappelen Damm, 2012.

Referanser

Ambjörnsson, Fanny: Rosa Den farliga färgen. Ordfront, 2011.

Gauntlett, David: Media, Gender and Identity: An Introduction. Routledge. London, 2002.

Grähs, Gunna: Att formge ett barn. Illustratörcentrum och Föreningen Svenska Tecknare, 2009.

Lassén-Seger, Maria & Anne Skaret : Illustrating Mrs Pepperpot. In Empowering Transformations: Mrs Pepperpot Revisited. Maria Lassén-Seger and Anne Skaret (eds). Cambridge Scholars. Newcastle upon Tyne, 2014.

Österlund, Mia: Queerfeministisk bilderboksanalys. Exemplet Lindenbaum. I Queera läsningar. Katri Kivilaakso, Ann-Sofie Lönngren & Rita Paqvalén (red.) Rosenlarv, 2012. 287-313.

Österlund, Mia: Att formge en flicka. Flickskapets transformationer hos Pija Lindenbaum och Stina Wirsén.I Flicktion. Perspektiv på flickan i fiktionen. Eva Söderberg, Mia Österlund & Bodil Formark (red.) Universus Academic Press, 2013. 168-187.

Emmerlin, Eva: Jag tänkte påbörja en lista… I Skånska Dagbladet, 2012. http://blogg.skanskan.se/lillabokhyllan/2012/10/31/jag-tankte-paborja-en-lista/

Dranger, Joanna Rubin: #bildskolan. Feministisk perspektiv. Stockholm, 2013-2014. https://feministisktperspektiv.se/sok/?q=%23bildskolan