Undersøk: Er det noe uvanlig om kjønn, kjærlighet og familieliv i boken?

I mange kunstverk, særlig i klassikere, finnes det ofte sider ved kjønn, identitet, kjærlighet og familieliv som er motsetningsfullt, ulogisk, og som ikke sies rett fram. Analysestrategien «Queerforskeren» leter etter disse bruddene, de uvanlige tingene og spør hva de betyr. Ser du noe uvanlig i din bildebok?

Gå til digitalt analyseskjema

Print ut og fyll inn: Analyseskjema

Skriv ut: Kort om analysestrategiene

På 1970-tallet begynte rockemusikere, som David Bowie, for alvor å utvikle scenepersonligheter som hverken var kvinner eller menn, og eksperimenteringen har fortsatt siden. J.M. Barrie har skapt skikkelsen Peter Pan (1904) som forblir gutt i Neverland mens alle de andre barna utvikler seg videre til voksne kvinner og menn. Pappaen til Albert Åberg (Alfons) har nå i flere tiår gått rundt med forkle som den mest selvfølgelige ting i verden. Han er den vi ser tar vare på Albert (Bergström 1972, Österlund 2009). Bildebøker, barnekultur og populærkultur er stappfull av karakterer og uttrykk som er uvanlige eller spesielle. De overnevnte eksemplene er for mange så kjent og innarbeidet at vi ikke lenger stusser over dem.

En queer analysestrategi går ut på å sette nye uttrykk som bryter med det vante, i perspektiv. Det kan være flere sider ved barnelitteraturen som innbyr til en queer lesning: At de bryter med forestillingen om at ting skal skje i en bestemt rekkefølge i livet (Peter Pan). At de bryter med forestillinger om at man skal være på en viss måte i en viss alder. For eksempel er det mange bøker der voksne tanter og onkler portretteres som barn. At bøkene handler om en uvanlig familie f.eks. Allan och Udo (Lindeberg  2011), om den pensjonerte generalen Udo som ikke vil feire jul og hans samboer Allan som gjerne vil det. Utformingen av hovedpersonens genus er spesielt interessant (Österlund 2012). Her er boken Kivi & monsterhund (Lundqvist 2012) berømt som den første bildeboken som bruker det tvetydige pronomenet «Hen». Men den er bare en av en hel rekke bildebøker fra Norden med hovedpersoner som ikke entydig kan forstås som jente eller gutt (f.eks. Adbåge 2012, Landström 2012).

Er det noe som holdes skjult i bildeboken?

Det har vært, og fremdeles er, vanlig å overse og skjule, både i det virkelige liv og i litteraturen, det som er uvanlige identiteter og relasjoner: Menn som er kjæreste med menn, kvinner som er kjæreste med kvinner, kortvokste, overvektige, personer med nedsatt funksjonsevne osv. En queer analysestrategi innebærer å undersøke det som ikke er helt oppe i dagen, for så å løfte det fram. For eksempel var mange av dem som levde som enslige tanter og onkler på begynnelsen av 1900-tallet tiltrukket av personer av samme kjønn. Men det å innlede forhold, og langt mindre leve åpent i sammekjønnede forhold, var ikke mulig (Tone Hellesund 2002). I lys av denne kunnskapen har queerforskere stilt spørsmål til hvilken relasjon det er mellom tantene i Elsa Beskows bildebok om Tant Grön, tant Brun och tant Gredelin (1918), og stilt spørsmål om hvilket familieliv det er tantene og onklene lever. Hva alle tantene og onklene gjør i bildebøkene, blir også tatt opp (Österlund Lassén-Seger 2012).

Illustrasjon: Kaptein Sabeltann, Pinky og Ravn i Abra havn

Kaptein Sabeltann, Pinky og Ravn i Abra havn, Terje Formoe, Cappelen Damm 2012

Kaptein Sabeltann, Pinky og Ravn i Abra havn, Formoe, 2012

Boken framstår svært kjønnskonvensjonell. Handlingen foregår i en sjørøverhavn. Gutten Pinky har et høyt ønske, som alle de andre guttene i havnen, om å bli sjørøver slik som den berømte Kaptein Sabeltann. Men han får beskjed om at han må vente til han blir større. Sammen med jevngamle Ravn forsøker han på ulike måter å samle inn penger for å betale seg plass på skipet. De kler seg ut som sjørøverkapteinen og står side om side og synger sjørøverviser. Det skaffer penger i hatten. Noe av det som gjør boken kjønnskonvensjonell, er at det er uvisst om Ravn vil og kan bli sjørøver. For selv om det var hun som hadde idéen om pengeinnsamling og er en like god sjørøveretterlikning som Pinky, er det likevel bare han som får klapp på skulderen og rosende ord fra Kaptein Sabeltann.

I tråd med en queer analysestrategi, kan vi spørre om det er noe som er uvanlig eller som bryter i denne bildeboken? Ja, det er noen ting som stikker seg ut og som vi kan lese nærmere. Hovedpersonen heter «Pinky» som passer godt til det å være liten, «pinky finger,» siden han er for liten til å være sjørøver. Samtidig betyr Pinky også «den rosa,» og derfor kan vi spørre oss om han har andre fremtredende feminine egenskaper eller ikke.

En annen ting som stikker frem, er omkledningen. Både Pinky og Ravn kler seg ut som sjørøverkapteinen med løsbarter, lang mørk frakk og sjørøverhatt. Med Queerforskeren kan vi spørre hva denne omkledningen betyr for karakterene Pinky og Ravn. Det er en omkledning som begge, og særlig Pinky, blir berømmet for. Sjørøverskikkelsen Kaptein Sabeltann, som etterliknes, har lange sorte lokker, frakk med gullbrokade og et hvitpudret ansikt, så for Pinky representerer kanskje ikke omkledningen en enkel utprøving av en konvensjonell mannsrolle. Og for Ravn må dette sies å være en «crossdressing» i og med at hun tar karakteren til en mann. Hun går fint inn i rollen og klærne hun prøver ut, men en sjørøverkarriere blir ikke sannsynliggjort av den grunn. I bokens bakgrunn ser vi enkelte passive og tilbaketrukne kvinner med prinsesseaktige kjoler. Er det heller det som er hennes framtid? I boken forblir dette uavklart.

På hvilke måter lekes det kjønn og familie?

Veien fra gutt til mann, og veien fra jente til kvinne, tematiseres i svært mange bildebøker, slik som i den overnevnte boken om Pinky og Ravn. Queerforskere er kritiske til forestillingen om kjønnssosialisering, at det skulle være noen standardisert vei, modeller for læring som barn flest følger fram til sin voksne kjønnsidentitet. Isteden beskrives utformingen av kjønnsidentitet som et arbeid alle gjør. Arbeidet ses på som ulikt for alle, utfra individuelle forskjeller, utfra sider med omgivelsene, familie, skole, litteratur og medier. I dette perspektivet er vi alle spesielle, og skeive.

En queer analysestrategi går derfor ut på å løfte fram alle de ulike måtene f.eks. bildebøkene inviterer barn til å gjøre kjønn, for eksempel med tilfellet Pinky og Ravn, at barn inviteres til å innta rollen til den jålete og usympatiske sjørøverskikkelsen, Kaptein Sabeltann, og synge sjørøversanger. En queer analysestrategi kan også være å analysere hvordan noen barns kjønnsutvikling i bildebøker blir sett på som annerledes. For eksempel ved å analysere den illustrerte novellen Jon (Jentegutt! Jentegutt!) (Haugen 1975). Jon skjønner at det ikke er noe bra å være jentegutt, som de andre kaller ham.  Han skjønner at mor og far er bekymret, synes heller ikke de han er en ordentlig gutt? Må han slutte å slutte å leke med jentene, og heller gå alene?  Hvem er han, og hva skal han gjøre?

Queere lesninger av Mumiuniverset

Et forfatterskap som er blitt gjort til gjenstand for queere analysestartegier, er Tove Janssons. Selve mumifamilien kan leses som en alternativ og utvidet kjernefamilie der personer flytter inn og ut med vekslende relasjoner (Westin 2007). Hennes bildebøker om Mumitrollet og Mumidalen har vært heftig debattert av finlandssvenske litteraturvitere. Bøkene har mange beskrivelser av nære forhold og henvisninger til seksualitet, hvor blant annet hvordan seksuell oppvåkning tematiseres (Ekman 2011 m.fl. om Trollvinter og Pappaen og havet). Og det tette forholdet mellom Mumitrollet og Snusmumriken beskrives som en «bromance», en ikke-seksuell romanse mellom to menn (Ingström 2011).

 

Omtalt barnelitteratur

Adbåge, Lisen. Kurt och Kio vill ha kul. Bonnier Carlsen, 2012.

Barrie, J.M.: Peter Pan, or The Boy Who Wouldn’t Grow Up, 1904.

Bergström, Gunilla: God natt, Alfons Åberg. Rabén & Sjögren, 1972.

Beskows, Elsa: Tant Grön, tant Brun och tant Gredelin, 1918.

Formoe, Terje & Asbjørn Tønnesen: Kaptein Sabeltann, Pinky og Ravn i Abra havn. Cappelen Damm, 2012.

Haugen, Tormod & Akin Düzakin: Jon (Jentegutt! Jentegutt!) I Den første maurtueboka. Oslo, 1975.

Jansson,Tove: Trollvinter. WSOY, 1957.

Jansson, Tove: Pappan och havet. WSOY, 1965.

Landström, Lena & Olof Landström. Pom och Pim. Lilla Piratförlaget, 2012.

Lindeberg, Minna & Linda Bondestam: Allan och Udo. Schildts & Söderströms,2011.

Lundqvist, Jesper & Bettina Johansson:  Kivi & monsterhund. Olika, 2012.

 

Referanser

Ekman, Michel: Trollvinter handlar visst om sex.I Hufvudstadsbladet. Helsingfors, 29.6.2011. http://hbl.fi/impuls/2011-06-29/trollvinter-handlar-visst-om-sex

Hellesund, Tone: Den norske peppermø : om kulturell konstituering av kjønn og organisering av enslighet, 1870-1940. Avhandling (dr. art.)Universitetet i Bergen, 2001.

Westin, Boel: Tove Jansson – Ord, bild, liv. Albert Bonniers Förlag. Stockholm, 2007.

Österlund, Mia: Men in Aprons : Representations of Masculinities in Gunilla Bergström’s Picture Books about Alfie Atkins. In Metamorphoses in Children’s Literature and Culture. Drillsma-Milgrom, Barbara & Kirstinä, Leena (red.) 2009. 213-221.

Österlund, Mia & Maria Lassén-Seger: Vart tog barnet vägen? Tanter och farbröder i finlandssvenska bilderbok. I Hylling till en malplacerad Igelkott. Makadam, 2012.

Österlund, Mia: Queerfeministisk bilderboksanalys. Exemplet Lindenbaum. I Queera läsningar. Katri Kivilaakso, Ann-Sofie Lönngren & Rita Paqvalén (red.) Rosenlarv, 2012. 287-313.