Sjekk ut: Er det andre bildebøker eller kunstverk som beskriver tilsvarende kjønnsforhold?
Sier boken oss noe om hvordan det er å vokse opp som gutt eller jente i dagens og morgendagens samfunn? Bildebøkene er ofte svært sensitive for sosiale endringer, og Spåkvinnen/Spåmannen har god kunnskap og følger med på hvordan kjønnsmønstre i familien og samfunnet utvikler seg. Hun eller han ser og leser bildeboken inn i en slik bredere sammenheng. Hva får din bildebok deg til å tenke på?
Print ut og fyll inn: Analyseskjema
Skriv ut: Kort om analysestrategiene
Illustrasjon: Garmanns sommer
Bildeboken handler om Garmann (Hole 2006) som gruer seg til å begynne på skolen i første klasse. Vi følger Garmann noen rolige sommerdager, hvor han stiller spørsmål og snakker med sine nærmeste. Garmann deler sine tanker med oss. Han gruer seg. Gruer mamma seg til noe? Hva med pappa, og de gamle tantene, hva gruer de seg til? Det er ingen ytre handling av betydning i boken, dramaet ligger i Garmanns tanker, følelser og relasjoner til andre. Garmann tror ikke tvillingene han kjenner, som også skal begynne på skolen, gruer seg. Men det er trøst i at alle gruer seg til noe. Det er en del av livet.
Garmanns sommer, Hole, 2006
Noe av det slående både i bokens tekst og bilder er hvordan Garmann blir portrettert, som en forsiktig, følsom og ettertenksom gutt. I tråd med lesestrategien Spåkvinnen/Spåmannen kan vi spørre om denne portretteringen av en «følsom gutt» sier noe om det å vokse opp som gutt i dag. Vi kan også spørre om det er andre kunstverk eller bildebøker med liknende «følsomme» gutter.
Garmanns sommer er utgitt på norsk, svensk, dansk, finsk og engelsk. Etter Garmanns sommer har Stian Hole gitt ut ytterligere to bøker om den samme følsomme gutten. Alle er svært populære. Fanger Hole opp noe ved det å vokse opp som gutt i Norden? At gutter er blitt mer følsomme og relasjonelle, eller at det er akseptert at gutter også kan grue seg og være redde? Ser vi nærmere etter, er det flere andre bildebøker hvor gutterollen er myknet opp, slik som f.eks. Odd er et egg, (Aisato 2010) og En stackars liten haj (Sandén 2014).
I tråd med analysestrategien Spåmannen/Spådamen kan vi spørre hva kjønns- eller samfunnsforskningen sier om gutterollen slik Hole beskriver den. Tidligere studier beskriver gutters samvær som preget av hardhet, aggressivitet, regelbrudd og svak sosial kompetanse. En ny doktorgradsavhandling gir et ganske annet bilde. Her er det sett på gutter som går i femte klasse i grunnskolen, og samspillet mellom dem beskrives som vennlig, inkluderende, humørfylt og de snakker om følelser. De guttene som hadde størst status i gruppen var gutter som viste at de brydde seg om hvordan de andre i gruppen hadde det (Overå 2013).
Sjekkliste for analysestrategien Spåkvinnen/Spåmannen
- – Formuler tendens, fenomen, krav til kjønn (f.eks. relasjonelle gutter).
- – Undersøk fenomenet i andre bildebøker, populærkultur og kunstverk.
- – Sjekk ut om det finnes relevante litteraturstudier av fenomenet.
- – Kontekstualiser fenomenet ved bruk av kjønns- og samfunnsforskning.
Gamle barnebøker viser de ulike kravene som ble stilt til jenter og gutter
Duktiga Annika, Beskow, 1941
Bildeboken er svært sensitiv ovenfor eksisterende kjønns- og samfunnsforhold. Tilbakeblikk på tidligere tiders bildebøker viser oss tydelig hvordan forventningene til jenter og gutter har endret seg. Fra barnelitteraturen på midten av 1900-tallet har vi flere eksempler på at gutters eventyrlyst dyrkes, men også styres mot samarbeid og lydighet, i tråd med tidens mannsidealer og lønnsarbeidet. Barnebøkene fokuserte derimot på at jenter skulle lære å bli rene, pene og forsiktige – i tråd med tidens kvinneidealer (Toijer-Nilsson 1978, Bache-Wiig 1996).
Et eksempel er karakteren Duktiga Annika fra boken med samme navn av Elsa Beskow (1941) som har gått inn i det svenske språket som selve begrepet på en pliktoppfyllende jente.
Tendenser og kjønnsforhold i nye nordiske bildebøker
Hvordan har forfattere og illustratører i de nordiske landene de siste årene speilet kjønns- og samfunnsforholdene? Vi vet at mange forfattere og forlag ikke vegrer seg for å ta opp vanskelige spørsmål, for barn også under seks år. For eksempel tas problemet familievold opp i flere bildebøker, bl.a. i Gro Dahle og Svein Nyhus sin Sinna Mann (2003). I boken følger vi en gutt som lever med vold. I tekst og bilde vises angsten, frykten, skammen og isolasjonen som volden fører med seg. Boken forløses ved at faren får hjelp og tar ansvar for sitt voldsproblem. Flere nye bildebøker tematiserer samlivsbrudd, som To af alting (Kvist 2013) og Krigen (Dahle 2013).
Det må også kalles en tendens med utgivelser av normkritisk litteratur og bøker som eksplisitt tar opp betydningen av likestillingsspørsmål. Det er betydelig etterspørsel etter normkritisk litteratur i de nordiske landene, og i Sverige har noen forlag spesialisert seg på denne typen utgivelser (Piratförlaget, Vombat og Olika förlag).
Det er nylig også gitt ut flere bildebøker med alternative superhelter; Antboy (Andersen 2008), som også er filmatisert, Fladdermuspojken (Hurme 2014) og Brune (Øvreås 2013).
Felles med portrettene av superhelter er at guttene beholder sin sårbarhet samtidig som de er superhelter. Slik sett kan superhelt-bøkene mer leses i sammenheng med den foran omtalte trenden med relasjonelle guttebøker, framfor at superheltene i bøkene skulle være et tegn på utvikling mot en tøff eller hard hard maskulinitet i samfunnet.
Enkelte barnelitteraturstudier har nettopp dette som mål – å undersøke de ulike måtene barn, gutter (Stephens 2002, Slettan 2009) og jenter (Söderberg m.fl. 2013) gjør kjønn på.
Lære av samfunns- og kjønnsforskningen
Det er samfunnsforskere og sosiologer som er virkelighetens spåkvinner og – menn. Vi kan lære hvordan fagene kontekstualiserer og systematiserer fenomener (enten det er en bildebok, et samfunnstrekk eller en måte å være menneske) og hvordan dette brukes til å lage beskrivelser av hvordan samfunnet kommer til å utvikle seg.
Det finnes mange slike analyser hvor det pekes på noen trekk ved utviklingen av mennesker og samfunn, som Ulrich Becks analyse (1986) om at vi nå lever i et risikosamfunn, og Michael Kimmels (2008) analyse av gutters forlengede og ansvarsfrie ungdomstid som en type fornøyelsesland, et Guyland. Det er også mange debattbøker og populærvitenskapelige arbeider som forsøker å stille en diagnose over samfunnstilstanden.
Analysestrategien Spåkvinnen/Spåmannen går nettopp ut på å kontekstualisere det utviklingstrekket du ser i bildeboken, enten det er samlivsbrudd, relasjonelle gutter eller superhelter, med kjønns- og samfunnsforskningen. På den måten kan de krav til det å vokse opp som jente og gutt tre tydeligere fram.
Omtalt barnelitteratur
Andersen, Kenneth Bøgh: Antboy – Tissemyrens bid. Forlaget Høst, 2008.
Beskow, Elsa: Duktiga Annika, 1941.
Dahle, Gro & Svein Nyhus: Sinna Mann. Cappelen, 2003.
Dahle, Gro & og Kaia Nyhus: Krigen. Cappelen Damm, 2013.
Hole, Stian: Garmanns Sommer. Cappelen Damm, 2006.
Hurme, Maija & Anssi Hurme: Fladdermuspojken. Schildt & Söderström, 2014.
Kvist, Hanne: To af alting. Gyldendal, 2013
Sandén, Mårten & Per Gustavsson: En stackars liten haj. Rabén & Sjögren, 2014.
Aisato, Lisa: Odd er et egg. Gyldendal, 2010.
Øvreås, Håkon & Øyvind Torseter: Brune. Gyldendal.2013.
Referanser
Bache-Wiig, Harald: Norsk barnelitteratur – lek på alvor : glimt gjennom hundre år. Cappelen akademisk Forlag. Landslaget for norskundervisning. Oslo, 1996.
Beck, Ulrich: Risk society : towards a new modernity. Sage. London, 1986/1992
Kimmel, Michael: Guyland: The Perilous World Where Boys Become Men. HarperCollins. New York, 2008.
Overå, Stian: Kjønn – barndom – skoleliv : faglige og sosiale inkluderings- og eksluderingsprosesser i barneskolen. Avhandling (ph.d.) Universitetet i Oslo, 2013.
Slettan, Svein: Mannlege mønster : maskulinitet i ungdomsromanar, pop og film. Avhandling (ph.d.) Universitetet i Agder, 2009.
Stephens, John: Ways of Being Male: Representing Masculinities in Children’s Literature and Film. Psychology Press, 2002.
Söderberg, Eva, Mia Österlund & Bodil Formark (red.): Flicktion : Perspektiv på flickan i fiktionen. Universus Academic Press, 2013.
Toijer-Nilsson, Ying: Berättelser för fria barn: könsroller i barnboken. Stegelands, Stockholm. 1978.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.