Forfatter: Bjørn F. Rørvik
Illustratør: Gry Moursund
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2014

Studentens konklusjon: Hverken utfordrer eller bekrefter tradisjonelle kjønnsnormer

Boken handler om de tre Bukkene Bruse som vender tilbake til setra. Her planlegger de å kjøpe vafler og skremme trollet under broen. Når de kommer opp, er ingenting som det pleier. Trollet har havnet på gamlehjem og kafeen er stengt. De bestemmer seg for å besøke trollet, og skremmer det tilbake til brua over bekken.

Billedboken passer for barn fra 3-5 år. Det er et godt forhold mellom tekst og bilde. De underbygger hverandre, samtidig som bildene gir rom for å reflektere rundt innholdet. Dette kan være med på skape samtaler om bokens innhold, noe som igjen kan skape større engasjement under lesingen av boken. Boken er basert på, og forutsetter kjennskap til, det kjente eventyret om Bukkene Bruse av Asbjørnsen og Moe. I denne utgaven finner vi flere kjennetegn fra eventyr, som for eksempel «det var en gang», at de drar på en reise, en kamp og at ting gjentas tre ganger.

De tre Bukkene Bruse er tre eventyrlystne brødre. Den største bukken er den ansvarsfulle av dem. Han har foreldrerollen i søskenflokken, det er han som setter grenser samtidig som han prøver å overtale søsknene om å bli med på det han vil. Og på bildene kan vi se at han sitter i gyngestolen og holder på med håndarbeid og han går bakerst når de er ute på tur. Den mellomste bukken er den mest vågale av dem. Han er klar for å sloss slik at han kan få prøvd ut hornene som akkurat har blitt store nok. Den minste bukken er søt og uskyldig, både i tekst og bilde. Det er han som går først over broen, og ikke ønsker å bli tatt av trollet. Bildene framstiller ham som den søte av søsknene, med rosa kinn, blå øyne og lange øyevipper.

Boken hverken bekrefter eller avkrefter tradisjonelle kjønnsnormer. Hovedrollene viser tydelige kjønnsroller. De er tøffe gutter, men vi ser også at den største driver med håndarbeid. Den mellomste bukken er opptatt av å tøffe seg, og kan virke litt sinna. Den yngste er en ordentlig og forsiktig unge. Boken fremstiller ikke kjønn som en viktig rolle for karakterenes oppførsel, men fokuserer heller på deres plassering i søskenflokken. Når det gjelder de andre karakterene i boka er det ikke hvilket kjønn de er som er viktig for deres rolle i historien.

Barnehagelærerstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus