Utfordrer eller bekrefter bildeboken tradisjonelle kjønnsnormer?

Forfatter: Maija Hurme
Illustratør: Anssi Hurme
Forlag: Schildt & Söderström
År: 2014

☺Studentens konklusjon: Utfordrer tradisjonelle kjønnsnormer

(Studenten har vurdert den finske oversettelsen av boken. Boken er opprinnelig utgitt på finlandssvensk).

Bokens hovedperson er en 6 år gammel gutt som heter Ilmari. Vi får vite at han er en helt vanlig liten gutt som går i barnehage. I boken blir han beskrevet som liten og ensom, og på første side ligger han med hodet ned i en stor lenestol. Ilmari er i hvert fall ikke en lykkelig liten gutt; han føler seg ensom og forlatt som det førstefødte barnet, fordi familien består også av en lillesøster og i tillegg tvillinger som krever omsorg og oppmerksomhet.

Ilmari er et aktivt barn. Han har skapt seg en sidepersonlighet som heter ”Flaggermusgutten”. Flaggermusgutten er en voldsom og farlig figur som stadig erter sine lillesøstre, ødelegger ting rundt seg og er generelt veldig utagerende. På bildene virker Flaggermusgutten ganske ulykkelig. Han spiser ikke, han sover ikke, han smiler ikke, og han prøver heller ikke å komme i kontakt med noen andre mennesker. Ett bilde var spesielt rørende siden Flaggermusgutten hadde trukket seg ut av bildet, mens resten av familien sto i gangen og kledde på seg og var på vei ut. Flaggermusgutten er en deprimert og angstfull liten gutt.

Arbeidsfordelingen i familien bryter med tradisjonelle kjønnsroller. Det er pappa som passer på barna og tar seg av hjemmet, mens mamma ikke blir nevnt på annen måte enn at hun jobber. Det er pappa som tar Ilmari til barnehagen, lager mat og kler på lillesøstrene. Dette er et tydelig standpunkt for hjemmeværende fedre! Personalet i barnehagen består av menn. Barnehagen fremstår som et fengsel for Flaggermusgutten, med gitter for vinduene og ansatte som ser ut som ekle mannlige fangevoktere. Ingen voksne kvinner er nevnt i boken.

Flaggermusgutten møter en jente som er like gammel og som også har skapt seg en sidepersonlighet som superhelt. Jenta beskrives ikke som søt og snill, og heller ikke på noen annen måte som en typisk jenteaktig jente. Hun er gjenkjennelig som jente på grunn av sine ansiktstrekk og det at hun har litt lengre hår. Bokens budskap er at jenter og gutter kan være venner, og at også jenter kan være superhelter! I det første bildet med jenta hadde hun klatret opp i et tre, og jentas far eller annen omsorgsperson så ut til å sitte ved foten av treet. En utagerende superheltinne leker ikke med dukker og oppfører seg ikke pent og stille, men klatrer opp i trærne!

Jeg tror at forfatterne bevisst har ønsket å bryte kjønnsrollene i og med at også jentas forsørger er en mann. Hvorfor kan ikke en mann være barnets primære forsørger?

Flaggermusgutten og superheltinne-jenta blir venner og sammen kan de glemme sine voldsomme sidepersonligheter og bare være glade og leke sammen. På det siste bildet var det en trøst at guttens pappa viste Ilmari oppmerksomhet og hadde løftet ham på skuldrene sine mens de små tvillingene lekte med hverandre ved siden av.

Barnehagelærerstudent ved Universitetet i Uleåborg