Utfordrer eller bekrefter bildeboken tradisjonelle kjønnsnormer?

Forfatter: Marja Kontiokari
Illustratør: Virpi Penna
Forlag: WSOY
År: 2014

☹Studentens konklusjon: Bekrefter tradisjonelle kjønnsnormer

I denne boken gjenspeiler oppfatningene om kjønn, kjønnsroller og familie den rådende oppfatningen i det finske samfunnet: menn sitter i sofaen og ser på ishockey og kvinner passer på helsa ved å drive med yoga og andre trimformer som passer for kvinner. Kvinner er mer temperamentsfulle og menn er medgjørlige for å unngå konflikt. Fedrene hjelper kvinnene med å passe på barna – men ikke som heltidsforsørgere. Jentene leker bryllupsleker og guttene leker Professor Dynamitt. Familiene er kjernefamilier som inkluderer mor og far.

I boken til Kontiokari og Penna skal Osku overnatte hos Nelli. Mødrene til Osku og Nelli skal på yogakurs og fedrene har lovet å passe på barna mens de samtidig ser på ishockey på TV. Nelli har planlagt å arrangere et bryllup om kvelden, men Osku ønsker å leke Professor Dynamitt-leken. Etter en liten stund går Osku likevel med på å gjøre det som Nelli har foreslått, og bryllupet arrangeres. Det unge paret rekker imidlertid ikke å bli gift før det oppstår en forferdelig krangel mellom dem, og det er til slutt fedrene som løser krangelen.

Man får et ganske tradisjonelt bilde av kjønnsrollene til kvinner, menn, gutter og jenter i denne bildeboken: Jentene vil leke prinsesseleker og guttene krigsleker. Menn ser på ishockey på TV og kvinnene driver med yoga. Mennene har vanligvis rollen som moromann når det gjelder barneoppdragelse og har lett for å tilgi barna. Kvinnene bare maser og maser på barna i det uendelige. Bare unntaksvis, for eksempel når mødrene skal ut og more seg, får fedrene en litt større rolle å spille som morens assistent ved barneomsorg. På den andre siden, når man setter seg bedre inn i Kontiokaris og Pennas bok, legger man merke til at mennene egentlig har fått en mer likestilt rolle som oppdragere: Nellis og Oskus fedre løser krangelen sammen ved at de starter en ny lek som dreier seg om en bondegård og som begge barna liker. Fedrene klarer – akkurat som mødrene – å løse et problem som har med oppdragelse å gjøre. Noe annet som bryter med den tradisjonelle kjønnsoppfatningen er at gutter og jenter kan være bestevenner. I ethvert venneforhold opplever man at en har forskjellige oppfatninger om hva man skal leke, selv om det ikke dreier seg om tradisjonelle jente- og gutteleker.

Følsomhet er i fokus i boken og den bringer samtidig kjønnsnøytralitet til boken. En løve følger med Nellis og Oskus leker fra sidelinjen, og symboliserer barnas følelsesmessige tilstander: løven er glad, trist, forskrekket eller sint, avhengig av hva Nelli og Osku føler. Både Nelli og Osku viser veldig tydelig sine negative og positive følelser. Boken støtter ikke opp under tanken om at det er bare jentene som gråter og guttene som herjer. Alle mennesker har følelser uavhengig av hvilket kjønn de har, og det er lov å vise sine følelser.

Selv om Kontiokari og Penna fremhever at både gutter og jenter har likt følelsesliv og uttrykker det likt, husker jeg best fra boken at jentene og guttene lekte forskjellige leker. Leken skal jo være barnas arbeid, og barna lærer som vi vet mye av å leke. Vil barna etter å ha hørt denne fortellingen være redde for at de ikke kan kaste seg inn i og nyte en leke kun fordi man generelt tenker at noen leker bare skal lekes av enten gutter eller jenter?

Barnehagelærerstudent ved Universitetet I Uleåborg