Forfatter: Tiina Nopola
Illustratør: Mervi Lindman
Forlag: Tammi
År: 2010

☺Studentens konklusjon: Utfordrer tradisjonelle kjønnsnormer

(Studenten har vurdert den finske oversettelsen av boken)

Bokens hovedperson er en liten jente som heter Siiri, og hun har tre venner som heter Pikku-Otto, Keski-Otto og Iso-Otto (Lille Otto, Mellomstore Otto og Store Otto). Siiri har også en liten hundevalp som heter Hunskeli. Bifigurene er Pikku-Ottos mor, og Siiris foreldre.

Siiri er en modig liten jente som overhodet ikke er redd for spøkelser. Guttene er ganske engstelige, spesielt Pikku-Otto. Selv om Siiri oppfører seg på en gutteaktig måte, er hun likevel kledd på en typisk jentete måte, slik som alle jenter og kvinner i denne boken: de er alle kledd i tunika. Guttene har hele tiden en lue på hodet, til og med når de sover eller oppholder seg innendørs. Dette selv om det anses å være dårlig skikk å beholde hatten eller luen på innendørs. Dette viser at det er akseptabelt å ha lue på innendørs, slik som ungdommen i dag pleier å gjøre.

I boken har ikke Siiri noen jentevenner. Jeg tror det skyldes hennes gutteaktige væremåte; guttene liker henne godt, fordi hun er en jente som trives i selskap med gutter og liker å leke deres leker. Dette selv om jenter og gutter ikke vanligvis leker sammen i denne alderen. Det er imidlertid uklart hvor gamle Siiri og guttene er. Jeg anslår at de er mellom fem og åtte år. Gruppen har ingen tydelig lederfigur, men et visst hierarki antydes; Pikku-Otto har laveste status i hierarkiet, og han blir ofte kalt feiging. Det at han står lavest i hierarkiet kan imidlertid skyldes det faktum at Pikku-Otto er yngst og minst av alle barna. Det er enten Iso-Otto eller Siiri som har høyeste status i hierarkiet, fordi de bestemmer hva barna skal gjøre sammen i gruppen. Et eksempel på dette er når Iso-Otto får en idé om at de tre skal kle seg ut som spøkelser for å skremme Pikku-Otto, noe de gjør fordi han hadde skremt de andre tidligere ved å opptre som et spøkelse.

Boken inneholder ingen regnbuefamilie, og barna vokser altså opp under ”normale” forhold. Boken strekker imidlertid ut kjønnsrollene, fordi den viser at jentene kan være tradisjonelt guttete, og at både gutter og jenter godt kan leke sammen.

Barnehagelærerstudent ved Universitetet i Uleåborg