Landene i Norden blir ofte framstilt som de mest likestilte (jämställde) i verden. Det er riktig at på flere internasjonale rangeringer skårer de nordiske landene bedre enn mange andre land. Undersøker vi nærmere forholdene mellom kjønnene i Norden og i de enkelte nordiske land, ser vi at det fremdeles ikke er likestilling i Norden. Det er ulikestilling.

Det er flere områder som peker seg ut med urimelige kjønnsforskjeller. På disse ni områdene har de nordiske likestillingsministrene blitt enige om at landene sammen skal arbeide for økt likestilling mellom kjønnene:

  • 1. Makt og innflytelse i politikk og økonomi
  • 2. Representasjon i media
  • 3. Seksualisering av det offentlige rom
  • 4. Kjønnsbaserte hatefulle ytringer i det offentlige rom
  • 5. Utdanning og forskning
  • 6. Arbeidsmarkedet
  • 7. Fordeling av arbeid og ansvar for inntekt og familie
  • 8. Kjønnsbasert vold i nære relasjoner
  • 9. Tilgang på helsetjenester og muligheten til god helse og livskvalitet

De nordiske likestillingsministrene vil også samarbeide på andre måter, bl.a. for å tydeligere adressere likestilling for gutter og menn i Norden. For mer informasjon les Samarbetsprogram för det nordiska jämställdhetssamarbetet 2015–2018: http://www.nikk.no/publikationer/tillsammans-for-jamstalldhet/

 Ulikestilling på arbeidsmarkedet

Mange deler av arbeidsmarkedet i de nordiske landene er kjønnsdelt. Få kvinner arbeider i topposisjoner i private virksomheter, og få kvinner arbeider som elektrikere og håndverkere. Innenfor omsorgs- og utdanningsyrker er menn sterkt underrepresentert. Kjønnsdelingen er en av grunnene til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. At det er en så liten andel menn, som for eksempel utdanner seg til helsefagarbeidere, gjør det vanskelig for menn i det hele tatt å ta dette yrkesvalget.

Ulikestilling i barnehage og grunnskole

Gjentatte undersøkelser viser at ansatte i barnehager og grunnskoler forskjellsbehandler jenter og gutter. På ulike måter bekreftes tradisjonelle kjønnsnormer; gjennom lærernes måte å snakke og henvende seg til barna, organiseringen av utdanningen og gjennom aktivitetene som blir igangsatt. Forskjellsbehandlingen bidrar til at jenter og gutter utvikler ulike kompetanser. Skole og barnehage er en av flere kilder til utviklingen av kjønnsforskjeller mellom barn. Andre viktige kilder til påvirkning er barnas arv, foreldre, populærkultur, litteratur og jevnaldrende.

Utdanningenes likestillingsoppdrag

Barnehagene, grunnskolene og barnehagelærerutdanningene i de nordiske landene har som en av sine oppgaver å likebehandle jenter og gutter. I tillegg skal utdanningene bidra til mer likestilte samfunn. Likestillingsoppdraget er spesifisert i landenes enkelte utdanningslover, læreplaner og handlingsplaner.

 

Eksempel fra Sverige på de kravene som læreplanen for førskolen stiller:

«Vuxnas sätt att bemöta flickor och pojkar liksom de krav och förväntningar som ställs på dem bidrar till att forma flickors och pojkars uppfattning om vad som är kvinnligt och manligt. Förskolan ska motverka traditionella könsmönster och könsroller. Flickor och pojkar ska i förskolan ha samma möjligheter att pröva och utveckla förmågor och intressen utan begränsningar utifrån stereotypa könsroller.»  (Läroplan för förskolan, Reviderad 2010)

 

Eksempel fra Danmark på en offentlig handlingsplan:

«Delmål: Børnehaver, skoler og uddannelsesinstitutioner skal lege, lære og udvikle børnene fri for fastlåste kønsroller.

Delmål: Alle unge skal have mulighed for at vælge den uddannelse, de ønsker, uden at være låst af traditionelle forventninger til piger og drenge, og der skal skabes øget opmærk somhed om kønsbestemte og kulturelle barrierer.» (Perspektiv og handleplan 2007. Ligestillingsministriet http://miliki.dk/fileadmin/ligestilling/PDF/PHplan/HP_2007_01.pdf)

 

Eksempel fra Danmark på krav til pedagogutdanningen:

Alle pedagogutdanningene tilbyr modulen Køn, sexualitet og mangfoldighed. Modulen går over sju uker og er obligatorisk for alle studentene på pedagogutdanningen. «Helt centralt [i modulen] står socialpsykologisk og sociologisk viden om, hvordan individuelle, sociale, institutionelle og kulturelle faktorer er med til at strukturere, muliggøre og reproducere menneskers identitet, køn, normer, værdier og handlemuligheder i en mangfoldig kultur. Denne viden belyser, hvordan køn og identitet udfoldes, forhandles og håndteres i pædagogisk praksis.»  (Studieordning UCSJ Professionsbachelor som Pædagog 2014  http://ucsj.dk/fileadmin/user_upload/Paedagog/Studieordning_paedagoguddannelsen_UCSJ_2014_Godkendt.pdf)

Legg igjen en kommentar