Når begynner barna å forstå kjønnede koder og tegn?
Allerede fra spedbarnsstadiet begynner barnet å sortere verden etter kjønn, hva som er mannlig, hva som er kvinnelig, hva som er for begge kjønn. I arbeidet med å navigere og sortere verden og plassere seg selv blir barnet eksponert for en rekke symboler, tegn og fortellinger. Bare for å nevne noe; fargesymbolikk (hva betyr fargen rosa?), kleskoder (hvem går med kjole?), yrker (hvem kjører buss?).
Fra om lag to og et halvt år begynner barn å lære betydningen av symboler, og at disse representerer en verden utenfor boken.
Det betyr at barnet forstår at mennesker og dyr som vises i bildebøker sees av barna som symboler for jenter, gutter, menn og kvinner. På den måten forstår barn aktiviteter, kroppsspråk og måten menn og kvinner beveger seg og uttrykker seg på i bildebøker som symbolske beskrivelser av menn og kvinner som sådan. Fra tre års alder har de fleste barn en bevissthet om sitt eget og andre barn og voksnes kjønn (Powlishta m.fl. 2001).
Hva betyr bildebøkene for utvikling av kjønnsidentitet?
I sin lesning av bildebøker, hefter og nettbrett bruker barn bildebøker på mange ulike måter. De lever seg inn i historier om barn som er lei seg, blir inspirert av barn som gjør utrolige ting og blir fascinert av kjøretøy og skapninger. Bildebøkenes kjønnsmønstre er en integrert del av denne helheten.
I bildebøkene møter og gjenkjenner barn sitt eget kjønn, andre barns kjønn og foreldrenes kjønn, og disse beskrivelsene gir modeller og skisser til være-, handle- og tenkemåter som barn prøver ut. Kjønnsforskeren Susanne Keunert (2000) beskriver bildebøker som en av flere scener som barn bruker i sin utforskning og arbeid med å utvikle en identitet og kjønnsidentitet.
Akkurat som jevnaldrende, foreldre og ansatte i barnehagen, er bildebøker «gjenstander» barn bruker i arbeidet med å utvikle kjønnsidentitet. Bilder og fortellinger brukes til den store oppgaven det er for barn å finne ut av hva slags jente og gutt de er, hva de kan gjøre og hva som ikke er tillatt for dem som jente eller gutt.
Bildebøkene gir barn en mulighet til å kjenne en større verden enn det de ellers hadde hatt muligheten til å kjenne. Litteraturen gir barn en mulighet til å mentalt prøve ut handlingsalternativer og væremåter de ikke ellers hadde turt eller hatt muligheter til. På den måten kan tersklene og grensene for sitt kjønns muligheter og begrensninger tøyes. For eksempel at jenter kan være pirater, gutter kan prøve ut kjoler, at noen kan ha to fedre osv.
Frydefull kjønnslek, actionhelter og rosa tyll
Yngre barn er ofte fascinert av det typiske og ekstreme ved sitt eget og det andre kjønn. Mange jenter er opptatt av prinsesseroller og rosafargede, flagrende kjoler. Likeså er mange gutter fascinert av hypermaskuline helter, idrettsmenn og mannlige musikkartister (Bredesen 2004). Det er ofte ikke via mor og far eller skolen, men gjennom ulike filmer, bildebøker og medierepresentasjoner, at disse kjønnstypiske kulturelle bildene er tilgjengelige for barn. Barnas glede ved å prøve ut kjønnstypiske repertoarer skal ikke undervurderes. Samtidig vil ikke det nødvendigvis si at barna dermed sluker en hel pakke om hvordan kjønnene forholder seg til hverandre. Det som ved første øyekast kan virke kjønnstradisjonelt, kan ved nærmere ettersyn ofte vise en avstand til eller en forhandling med det stereotype bildet (Davies 2003).
Den danske barneforskeren Jan Kampmann (2000) sier med bakgrunn i sin forskning at hvert enkelt barn og hver ny generasjon av barn finner opp hva kjønn skal bety for dem. Ut fra omgivelsene, og sin bearbeiding av dem, er barnas og de unges varianter av kjønn alltid noe forskjellig fra det som har vært tidligere.
Referanser
Bredesen, Ole: Nye jenter og gutter – en ny pedagogikk? Cappelen Akademisk, Oslo. 2004.
Davies, Bronwyn: Hur flickor och pojkar gör kön. Liber, Stockholm, 2003.
Keunert, Susanne: Geschlechtserwerb und Medienrezeption. Opladen, 2000.
Kampmann, Jan: Børnekultur, køn og læreprocesser i børnehave og indskoling. I Kvinder, Køn og Forskning. Nr. 1, 2000.
Powlishta, Kimberly K, Maya G. Sen, Lisa A. Serbin, Diane Poulin-Dubois, Julie A. Eichstedt: From infancy through middle childhood: The role of cognitive and social factors in becoming gendered. In Handbook of the psychology of women and gender. John Wiley & Sons, 2001. 116-132.
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.