Utfordrer eller bekrefter bildeboken tradisjonelle kjønnsnormer?

Undersøk: Hvilke kjønnsnormer har bildeboken?

Er jenta i bildeboken beskrevet som passiv, vakker, snill og en som hjelper andre? Er gutten i boken en taus helt som ordner opp, uten at det beskrives hva han tenker eller føler? Med hjelp fra de andre analysestrategiene kartlegger Normkritikeren kjønnsmønstrene i bildeboken og vurderer om den bekrefter eller motsier disse. Hvilke kjønnsmønstre ser du i din bok, og står de uimotsagt?

Gå til digitalt analyseskjema

Print ut og fyll inn: Analyseskjema

Skriv ut: Kort om analysestrategiene

Hvorfor ta rollen som normkritiker?

I bildebøker og andre steder uttrykkes normer for hvordan jenter og gutter skal se ut, hva de skal gjøre, hva de skal føle. Normene er uheldige fordi de løfter noen barns praksiser fram og sier direkte eller indirekte «Du er bra!», «Det du gjør er bra!» mens budskapet til andre er «Du er rar!», «Du er ikke en vanlig jente/gutt!», «Det du gjør er ikke vanlig for en gutt/jente å gjøre!»

En normkritisk analyse kan bidra til av vi blir oppmerksomme på normene og at vi derfor tillegger dem mindre vekt (Kärrholm og Tenngart 2012). Analysestrategien Normkritikeren kan også brukes til å gjøre oss oppmerksomme på normer knyttet til hudfarge (Ahmed 2010), opprinnelse, familie, kjæresterelasjoner, funksjonsnedsettelse og klasse.

Illustrasjon: Kenta och Barbisarna

Forside av Kenta och Barbisarna, Pija Lindenbaum, Rabén&Sjögren, 2007, oversatt til norsk og dansk

Nest siste side av Kenta och Barbisarna, Pija Lindenbaum, Rabén&Sjögren, 2007, oversatt til norsk og dansk

Pija Lindenbaum har laget boken Kenta och barbisarna (Kenny i Danmark, Kenneth i Norge). Med analysestrategien Normkritikeren kan vi spørre oss hvilke kjønnsnormer som kommer til uttrykk og også vurdere om kjønnsnormene blir bekreftet eller motsagt.

I selve tittelen på forsiden viser bildeboken at kjønnsnormene knyttet til det å leke med Barbie blir tatt opp. Leser vi boken vil vi også se kjønnsnormer knyttet til det å kle seg ut med kjoler tas opp. Også andre kjønnsnormer kommer til uttrykk i bildeboken. I begynnelsen av boken kontrasterer Lindenbaum guttenes lekeslåssing og krigslek med jentenes dukke- og sandkasselek. Den første blir beskrevet som en destruktiv lek som ikke alle er med på, og som får de yngre barna til å blir redde og begynne å gråte. Den andre blir beskrevet som en konstruktiv og sosial lek.

La oss med analysestrategien Normkritikeren gjøre et forsøk på å vurdere om disse kjønnsnormene i bildeboken blir snevret inn eller utvidet. Den sammensatte beskrivelsen av Kenneth som er god i fotball, og som tar med seg Barbie han liker å leke med hjemme til barnehagen, er overbevisende. Vi følger Kenneth som gradvis blir godtatt i dukkeleken til Agnes, Gitte og Mira. I bokens avslutning er Barbiedukkene byttet ut med lek med utkledning i kjoler. Når så guttene plutselig kommer inn, blir Kenta usikker. Men det viser seg at usikkerheten er ubegrunnet: «Etter en lang stund ser Kenneth etter om guttene har gått sin vei. Men det har de faktisk ikke. De roter blant klærne. – Jeg tar denne, sier Åge. – Stilig! sier Anton.»

Boken gjør kraftig motstand mot normer som skulle tilsi at gutter ikke har interesse eller glede av å leke med dukker og kle seg ut med kjoler. Når det gjelder beskrivelsen av krigslek og lekeslåssing, ses det ofte på som en gutteting, og mange har en udelt negativ oppfatning av denne typen lek. Fra et pedagogisk synspunkt er det klart at selv om lekeslåssing og krigslek kan ha problematiske sider, som barn trenger støtte og veiledning til å unngå, fyller leken noen behov og hører derfor hjemme i barns lekerepertoar. Beskrivelsen av denne leken i boken kan ses på som et dramaturgisk grep, men den kan også tolkes som en kritikk av denne typen lek, og således som en bekreftelse av en mer allmenn nedvurdering av gutters lekeslåssing og krigslek.

En av forklaringene på hvorfor boken og skikkelsen Kenneth er troverdig i sin kjønnsoverskridende lek, er at han først både i bilder og tekstfortellingen blir etablert som tydelig maskulin og at han er overlegen de andre guttene i å sparke fotball. Det gjør at barbier og kjoler blir noe mer enn en enkel ombytting av kjønnsroller.

Sjekkliste for kartlegging av hovedpersonen

Hvordan hovedpersonen er beskrevet i tekst og bilde, er ofte avgjørende for om en bildebok utfordrer eller bekrefter tradisjonelle kjønnsnormer. En kartlegging av hvordan hovedpersonens kjønn er beskrevet, er derfor et viktig grunnlag for en normkritisk analyse.

Hovedpersonen er:

• – primært handlingsorientert og modig
• – primært orientert om å formidle egne og andres følelser
• – pliktoppfyllende eller gjør det motsatte av det autoritetene sier/er opprørsk
• – pen eller skjønn (og det er sentralt i boken)
• – uskjønn, stygg eller monsteraktig (og det er sentralt i boken)
• – fysisk stor eller sterk

• – jente/kvinne
• – gutt/mann
• – kjønnsoverskridende

Gå til Kartleggingsskjema for mer detaljerte spørsmål om hovedpersonen og andre personer i bildeboken.

Hvilke kjønnsnormer kommer til uttrykk i fortellingens plot?

Det er ikke bare beskrivelsen av hovedpersonen som har betydning for hvilket kjønnsbudskap boken gir. Ofte kan det ha vel så stor betydning hvilke utfordringer forfatteren lar jenta eller gutten bryne seg på og hvordan det går. Gjennom utfordringene og løsningen gis leseren et inntrykk av hovedpersonens kjønn, dennes styrker og svakheter og ikke minst hva leseren bør lære av det.

Lussi i den kjente bildeboken Snill (2002) er i så måte et godt eksempel. Hun er så snill, stille, ren, pen og forsiktig at mor, far, lærerne og de andre knapt nok vet at hun er der. I frustrasjon og sinne eksploderer hun, forvandles til en litt småmøkkete, rufsete og synlig jente. Et annet eksempel er Ulf Stark og Linda Bondestams Diktatorn (2010) om en selvfiksert gutt som mykner opp.

Eventyrene er slike handlingsdrevne fortellinger. Det er de også i bildebøkene, enten de gjenforteller eventyrene rett fram eller er inspirert av dem. Prøvelsene jenta eller gutten møter, hvordan det går, gir oss et bilde av dem, enten det er Askeladden, Rødhette, Gullhår eller andre. Barnet setter seg i hovedpersonens sted og ser for seg hva de kan og ikke kan gjøre.

Prøvelsene og budskapet i de tradisjonelle eventyrene bærer ofte preg av at eventyrene er nedskrevet i en tidsalder hvor kjønnsrollemønstret var annerledes enn det er i dag. Hvordan det går og moralen i eventyrene, enten det er eventyrene til Asbjørnsen og Moe eller Brødrene Grimm, er ofte bestemt utfra hovedpersonens kjønn. I fortellingene om helten, Askeladden, i de norske folkeeventyrene er det som regel en prinsesse som passivt må godta det Askeladden og hennes far kongen bestemmer. Askeladden er en karakter som gjør alt han ikke skulle gjort. Han somler med tiden, tar seg tid til sidespor, er undrende, men også snill og smart. Hans lite ærbødige holdning til autoritetene blir behørig belønnet. Da er det annerledes med karakterene Rødhette og Gullhår (fra Brødrene Grimm) som blir hardt straffet for ikke å gjøre som autoritetene sier, dvs. gå utenom stien og spise av andres grøt.

Eventyrene har mange litterære kvaliteter som gjør dem egnet for barn. De tar opp universelle temaer som grådighet, misunnelse, ensomhet, vennskap med mer. De forteller at for å oppnå noe, må man gjennom prøvelser og ofte ofre noe. De har en fortellerstruktur som kan utvikle barnas lesekompetanse. Derfor er det mange pedagoger og foreldre som bruker eventyr.

I lys av kritikken av de tradisjonelle kjønnsmønstrene i eventyrene, har enkelte tatt til orde for at man bør snu kjønnet på hovedpersonen når de leses for barna. Eventyrfortellinger og deres struktur er også forelegg for nye bildebøker, og det lages jevnlig nye med et mer oppdatert kjønnsmønster. Eksempler på dette er Sagan om prinsessan Bulleribång og Per Gustavsons prinsesse-bøker. I Sagan om prinsessan Bulleribång (Taivassalo 2006) snus riddersagaen på hodet. Det er prinsessen som frir, men prinsen blir tatt til fange av dragen og prinsessen må gjøre alt i sin makt for å redde ham. Prinsessen i Gustavsons bøker har krone og er rosa, men er ikke noen nusselig forsiktig skapning som avventer andres handlinger og beslutninger. Hun er den aktive som driver fortellingen framover enten hun fanger drager, er på ferie eller på fest. (Flere av bøkene er oversatt fra svensk til andre nordiske språk).

Hvilke kjønnsnormer kommer til uttrykk i portretteringen av foreldre og yrkesroller?

I tillegg til beskrivelsen av hovedpersonen i boken vil ofte beskrivelsen av voksne, yrker og familie kunne ha en betydning om bildeboken bekrefter tradisjonelle kjønnsnormer. For eksempel ved at bildeboken bekrefter en kjønnstradisjonell struktur à la «mor syr, far snekrer».  I flere bøker fra de nordiske landene følger ikke nødvendigvis beskrivelsene av voksnes oppgaver og følelsesliv automatikk etter kjønnstradisjonen. To av mange titler som i så måte kan nevnes er Pinnsvinmamma (Saanum 2006) og Vesta-Linnéa och monstermamman (Appelgren 2001).

Fra større kvantitative undersøkelser av bildebøker har man gjennomgående funnet at kvinner i mindre grad er avbildet i yrkesmessig sammenheng, samt at menn i mindre grad vises i familie- og omsorgsroller (Hamilton m.fl. 2006). Så spørs det hvordan denne kjønnsnormen eller kjønnsstrukturen blir behandlet i bildeboken. Blir den forbigått i stillhet og på den måten bekreftet at slik er det bare, eller blir kjønnsnormen kommentert eller motsagt på noen måte?

I en bokhylle med bildebøker gjorde vi en kartlegging for å se hvilke yrker barna vil kunne se menn og kvinner inneha. Vi fant at kvinner i mindre grad er avbildet i en yrkesrolle sammenliknet med menn. Gå til Dette kan du gjøre i barnehagen! om du også vil prøve denne metoden. (Å føre kjønnsstatistikk på denne måten er en del av repertoaret til Telleren, men vi har det med her for sammenhengens skyld.)

Hvordan dette generelle mønstret ble behandlet i de ulike bøkene, var interessant. En av bøkene, en Postmann Pat-bok (Cunliffe 1998), forsterket og naturaliserte bildet av at menn er yrkesaktive. Alle yrkene i boken var besatt av menn, postbetjenten, politiet og presten. En annen bok i utvalget, en Pippi-bok hvor hun er på sirkus (Kjenner du Pippi Langstrømpe? Astrid Lindgren og Ingrid Nyman. Damm) viser også svært kjønnstypiske yrker og roller: mannlig sirkusdirektør, kvinnelig linedanser og verdens sterkeste mann. I bildene og fortellingen snus dette på hodet. Den lille jenta Pippi stjeler scenen og målbinder sirkusdirektøren, hun danser på line og slår verdens sterkeste mann. Hun ville «også ha det gøy» og sprenger rammene ved selv å ta alle rollene. Pippi-karakteren fungerer som en kontrast og kommentar til de svært faste kjønnsrollene på den tiden boken først ble utgitt.

Bøker som kun snur kjønnsrollene på hodet i fortellingen, enten det er hovedkarakteren eller foreldrene, blir ofte klisjéfulle, forutsigbare og mindre spennende og interessante. Når du som Normkritikeren skal gjøre din vurdering om et kjønnsmønster bekrefter kjønnsnormer, rangerer kjønn, forsterker kjønnsforskjeller osv., er det flere ting du bør ta i betraktning. Skal en bok eller en person i en bildebok utfordre tradisjonelle kjønnsnormer hjelper det ofte at hovedpersonen eller beskrivelsen er troverdig. En kompleks beskrivelse av hovedpersonen eller hans miljø kan øke en slik troverdighet. Det lar seg heller sjelden gjøre i en bildebok å motsi alle normer samtidig, noe må holdes konstant og være gjenkjennbart.

Reproduseres samfunnets heteronormer?

Ofte knyttes selve det å være en ordentlig mann eller en ordentlig kvinne til nettopp det å ha en kjæreste eller ektefelle av motsatt kjønn.  «Er dere kjærester?» eller «Skal dere bli kjærester når dere blir store?» er ikke uvanlige spørsmål til barnehagebarn av motsatt kjønn som leker sammen. Barn av samme kjønn får ikke dette spørsmålet. Det er et eksempel på hvordan barn kan møte samfunnets heteronorm og forventningen om å få en kjæreste av motsatt kjønn i fremtiden.

Det er også andre måter bildebøkene viser hvordan barns familier bryter med heteronormer. Det vises barn som bor eksempelvis med besteforeldre, fosterforeldre eller alene med mor eller far, slik som Albert Åberg (Alfons).

Seksualitet som sådan er lite tematisert i bildebøker for barn, men kommer indirekte til uttrykk gjennom beskrivelser av kjærester og familierelasjoner. Et viktig spørsmål for Normkritikeren er om det drives en heteroseksualisering gjennom bildeboken (Österlund 2010). Bidrar den til et press om at det skal leves heteroseksuelt på visse bestemte måter, eller gis forestillinger om heteroseksualiteten en pause, slakk eller lekes med?

Det finnes eksempler på begge deler både i film, i annen litteratur og i bildebøker. For eksempel i filmen Mrs. Doubtfire (1993) leker Robin Williams i hovedrollen som far og som barnepasseren Mrs. Doubtfire både med hva det vil si å være en ansvarlig kvinne og mor, og hva det vil si å være en far og forsørger (Pugh 2011). Det lekes også med farsautoriteten og hva som er familie i bildeboken Else Marie och Småpapporna (Lindenbaum 1990). Else Marie har en vanlig mamma og sju uvanlige små, men ganske så identiske pappaer. En tvist er det også i Drømmeprinsen av Justyna Nyka (2010). Prinsessen finner ikke noen egnet prins på sitt lange strabasiøse eventyr. Til slutt får hun hjelp av en trollmann til å lage prinsen, men når alle ingrediensene er blandet i er det en prinsesse som stiger opp av gryta.

Til sammen er det ganske mange bildebøker i Norden med ulike familietyper og med regnbuefamilier. En regnbuefamilie er en familie med to sammekjønnede foreldre, og hvor det også kan være flere. I Min familj av Anna-Clara Tidholm (2009) beskriver tolv ulike barn sine familier. Her inngår stefamilier og en regnbuefamilie. Også i Familjeboken (Summanen 2008, også i nytt opplag) presenteres ulike familietyper. I tillegg fortelles det hvordan familier blir til gjennom sex, kunstig befruktning og adopsjon.

Det er også flere bildebøker med historier der foreldrene har samme kjønn. Det vanligste er med to mødre, slik som Niller Pilfinger åbner Bakken av Stine Josefine Dige (2013), om Niller på tur i dyrehagen. Det finns lister med barnebøker med regnbuefamilier og personer med skeive identiteter, slik som denne fra RFSL: http://www.rfsl.se/?p=5560

Likevel er det fremdeles uvanlig at to foreldre tilfeldigvis er av samme kjønn uten at det er i fokus i fortellingen eller i boken. Fremdeles er situasjonen derfor slik at sammekjønnede relasjoner tenderer enten til å bli usynliggjort eller framhevet som det spesielle (Heggstad 2013).

Hva er normkritisk pedagogikk?

Et av grunnlagene for analysestrategien Normkritikeren er den normkritiske pedagogikken. Men hva er normkritikk, og hva er normkritisk pedagogikk? Har ikke alle samfunn kjønnsnormer, normer for hva jenter, kvinner, gutter og menn skal kle seg i, hvordan oppføre seg, snakke, hvilke yrker de skal ha, osv. Kjønnsnormene er vel ikke mulig å avskaffe?

Normkritisk pedagogikk baserer seg på en tenkning om ikke-diskriminering. At kvinner, menn, transpersoner, homofile, skjeve, fargede, personer med annen opprinnelse, med nedsatt funksjonsevne og andre grupper skal inkluderes på like vilkår. Tenkningen om ikke-diskriminering omfatter også ulike familietyper. Derfor arbeider man for å endre selve strukturene som diskriminerer, og som bidrar til å rangere mennesker. Eller man arbeider for å endre rangeringer av det mer og mindre interessante eller verdifulle for kjønnene å gjøre. Man gjør for eksempel forsøk på å gjøre det tillatt for gutter å leke med Barbie.

Kjønnsnormer påvirker handlinger nettopp ved at de tas for gitt, at de ikke problematiseres, at de ikke reflekteres over. Tanken er ikke å fjerne kjønnsnormene, men gjennom kritikk kan de endres og vi kan bli dem mer bevisst og ta dem i betraktning.

Dette arbeidet kalles normkritisk pedagogikk og har mye til felles med likestillingspedagogikken, eller kjønnssensitiv pedagogikk. En forskjell er at normkritikken ofte omfatter flere grunnlag enn kjønn, og at en mangfoldstankegang blir supplert med en tydeligere brodd mot maktforskjeller (Bromseth og Darj 2010, se også Dolk 2013 og Lykke 2012). Et tredje beslektet begrep er rosa pedagogikk som i pedagogikken særlig søker å løfte fram og verdsette femininitet og kvinnelige seksualiteter (Ohrlander m.fl. 2011).

Omtalt barnelitteratur

Appelgren, Tove och Salla Savolainen. Vesta-Linnéa och monstermamman. Schildts & Söderströms, 2001.

Asbjørnsen, Peter Christen & Jørgen Moe: Norske folkeeventyr. Font forlag, 2010.

Brødrene Grimm: Illustrerte eventyr. Aschehaug. Oslo, 2013.

Cunliffe, John, Stuart Trotter & Ivor Wood: Postman Pat og udyret i Grønndal. BlibriArte. Oslo, 1998.

Dahle, Gro & Svein Nyhus: Snill Cappelen, 2002.

Dige, Stine Josefine & Maria Tran Larsen: Niller Pilfinger åbner Bakken. Inblik, 2013.

Gustavsson, Per: Så gör prinsessor. Natur & Kultur, 2003.

Lindgren, Astri & Ingrid Nyman: Kjenner du Pippi Langstrømpe? Damm, 1993

Lindenbaum, Pija: Else Marie och Småpapporna. Bonnier Carlsen, 1990

Lindenbaum, Pija: Kenta och Barbisarna. Rabén&Sjögren, 2007.

Nyka, Justyna: Drømmeprinsen. Mangschou, 2010.

Stark, Ulf & Linda Bondestam. Diktatorn. Söderström, 2010.

Saanum, Kari og Gry Moursund. Pinnsvinmamma. Omnipax forlag, 2006.

Summanen, Eddie & C.  Kåberg: Familjeboken. Vombat, 2008.

Taivassalo, Hannele Mikaela & Lena Frölander-Ulf: Sagan om prinsessan Bulleribång, Schildts & Söderströms, 2006.

Tidholm, Anna-Clara: Min familj. Olika, 2009.

Referanser

Ahmed, Sara: Whiteness and the General Will: Diversity Work as Willful Work. In philoSOPHIA. State University of New York Press. Volume 2, No 1, 2012. 1-20

Bromseth, Janne & Frida Darj (red): Normkritisk pedagogik: Makt, lärande och strategier för förändring. Centrum för genusvetenskap, 2010.

Dolk, Klara: Bångstyriga barn – makt, normer och delaktighet i förskolan. Stockholm: Ordfront, 2013.

Hamilton, Mykol C., David Anderson, Michelle Broaddus & Kate Young: Gender stereotyping and under-representation of female characters in 200 popular children‘s picture books: A twenty-first century update. Sex Roles, 55, No 11-12, 2006. 757-765.

Heggstad, Eva: Regnbågsfamiljer och könsöverskridande barn. Bilderbokens nya invånare, Samlaren, 2013. 222-250. Fulltekst:  http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:765959/FULLTEXT01.pdf

Kärrholm, Sara & Tenngart, Paul:  Barnlitteraturens värden och värderingar. Studentlitteratur. Lund, 2012.

Lykke, Nina: Interseksjonell genuspedagogikk. I Genusvetskapens pedagogik och didaktik. Anna Lundberg & Ann Werner (red.) Nationella sekretariatet för genusforskning. 2012. http://genus.se/digitalAssets/1393/1393127_pedagogikochdidaktik.pdf

Ohrlander, Kajsa Hillevi Lenz Teguchi & Linnea Bodén: En rosa pedagogik. Liber, 2011.

Pugh, Tison: Innocence, Heterosexuality, and the Queerness of Children’s Literature. Routledge, 2011.

RFSL: Boktips för barn. http://www.rfsl.se/?p=5560

Österlund, Mia: Heterosexualisering pågår. En queer omvärdering av barnet i bilderboken. Ahlund, Claes (red.) Omvärdering : perspektiv på litteratur och Litteraturvetenskap. Litteraturvetenskapliga institutionen. Åbo, 2010, 63-75.