Sjekk ut: Hvilket kjønn har bildebokens hovedperson og bipersoner?
Eller er bildebokens hovedperson et dyr? Har dette dyret et kjønn, eller er det beskrevet uten tydelige kjønnskarakteristikker? Analysestrategien «Telleren» kartlegger og dokumenterer kjønnsstatistikken i bildeboken. Det er færre bildebøker med jenter enn gutter som hovedperson. Det gir følgelig jenter færre bøker hvor de kan identifisere seg med hovedpersonen. I et likestillingsperspektiv vil det derfor ofte være positivt om hovedpersonen er en jente eller kvinne. Hva er tilfelle for din bildebok?
Print ut og fyll inn: Analyseskjema
Skriv ut: Kort om analysestrategiene
Illustrasjon: Findus flyttar ut
Bildeboken er en av flere om katten Findus og Pettersen/Pettson som bor på en liten gård ute på landet med høner. Boken starter med et problem. Findus liker å hoppe i sengen tidlig om morgenen, mens Pettersen liker å sove og ta det rolig. Hvordan skal de fikse det? Jo, Pettersen bygger om utedoen til et lite hus til Findus. Etter flere utfordringer finner de begge ut at de trives sammen i det samme huset.
Når vi skal ta rollen som Telleren, er det ikke nødvendig å ta alle detaljer i handlingen med i betraktning, kun de som er nødvendige for å føre kjønnsstatistikk over boken. Det første og viktigste spørsmålet er: Hvem er bokens hovedperson, eller hovedpersoner? Og hvem er bokens bipersoner? Bildebøker har en eller to hovedpersoner, ofte er navnet deres nevnt i tittelen på boken. Det er deres handlinger, opplevelser og følelser som er i sentrum, og som leseren «går i skoene til». Bipersoner er andre personer i boken som er nødvendige i fortellingen, men som er mindre sentrale. Findus og Pettersen er hovedpersoner i boken, mens hønene er bipersoner.
Findus flyttar ut, Nordqvist 2012, oversatt til norsk og dansk
Så er det neste spørsmålet; Hvilket kjønn har hovedpersonene og bipersonene? Klær, ansiktstrekk og kroppsfasong kan angi personens kjønn, slik som tilfellet er for Pettersen som blant annet har skjegg. Når det gjelder dyr, vil leserne ofte identifisere kjønn utfra øyevipper, klær og handlingsmønster. Ser vi på katten, er han tegnet med en snekker- eller knebukse, ikke skjørt, og katten har ingen feminine øyenvipper. Kanskje også lesere vil tenke at katten har et type aktivt handlingsmønster som er typisk for gutter. Navn kan også tydeliggjøre kjønnet, slik som navnet Findus antyder at katten er en gutt. Kjønn kan også gå fram av teksten på andre måter. For eksempel som tilfellet er ved bipersonene i fortellingen som er høner, altså hunnfugler. Ofte figurerer foreldre, personer i yrkesroller eller andre voksne forbilder i bildebøkene. Det er også relevant å dokumentere kjønnet til disse. Pettersen er en voksenfigur og en type forbilde. Han framstår kanskje ikke helt som noen bonde, mer som en type fikser eller nevenyttig person. De neste spørsmålene er hvem som er bokens opphavspersoner, forfattere og illustratører og hvilket kjønn de har. Her er det mannen Sven Nordqvist.
Noen ganger, særlig når hovedpersonen er et dyr, har ikke karakteren noe tydelige kjønnskarakteristika. Det kan være interessant for en videre kjønnsanalyse og er derfor viktig å registrere.
Oppgaven til Telleren stopper her. For å vurdere om bildeboken utfordrer eller bekrefter tradisjonelle kjønnsnormer, for eksempel ved å opprettholde noen stereotypier om gubber på landet, må vi benytte de andre analysestrategiene. Telleren kan også kategorisere Pettersens hudfarge som hvit, og miljøet som idyllisk landsbyliv.
Imidlertid må vi bruke andre analysestrategier om vi skal belyse om framstillingen (kjønn, hvithet og landsbyliv) er inkluderende eller ekskluderende. Spørsmålet om framstillingen løfter fram være- og levemåter som er marginale og lite verdsatt, faller ikke under Tellerens område.
Sjekkliste for analysestrategien Telleren
– Noter kjønnet til bokens hovedperson(er), også dersom disse er dyr eller vesener (mannlig, kvinnelig, utydelig kjønn).
– Noter kjønnet til bokens bipersoner (mannlig, kvinnelig, utydelig kjønn).
– Er foreldre eller yrker beskrevet i bildeboken? Noter hvilke posisjoner/yrker de voksne har.
– Er familie eller kjæresterelasjoner beskrevet i bildeboken? Noter familietype (aleneforeldre, stefamilie, foreldre med motsatt kjønn, foreldre med samme kjønn osv.) eller noter retning på tiltrekning (motsatt kjønn, samme kjønn osv.)
– Noter hvilke sanser og funksjoner hovedkarakteren har og ikke har (syn, hørsel, bevegelighet osv.)
– Noter kjønnet til bokens forfatter og illustratør.
Å sjekke kun kjønnsuttrykk (mannlig, kvinnelig, utydelig kjønn) og seksuell attraksjon (sammekjønnet, motsatt-kjønnet) i bildeboken er et nyttig utgangspunkt. Og ofte er det ikke så mye annen informasjon om kjønn som er tilgjengelig heller. Men i en videre analyse kan det være behov for både å utvide disse kategoriene og legge til flere, for eksempel med begrepet kjønnsidentitet. Se illustrasjonen Genderbread person for innføring http://itspronouncedmetrosexual.com/2012/01/the-genderbread-person/
Kartlegg kjønnsstatistikken i bokhyllen
I mange tilfeller kan det være interessant å skaffe seg oversikt over omfanget av forbilder som henholdsvis jenter og gutter har i bokhyllen i din barnehage eller på barnerommet. Dette er en enkel måte å gjøre det på.
Ta ut alle bøkene av bokhyllen og legg dem i fire bunker på gulvet, evt. på et bord dersom det ikke er så mange. Tell opp antall bøker i hver bunke.
Bunke 1: Bildebøker med en hovedperson av hvert kjønn
Bunke 2: Bildebøker med en kvinnelig hovedperson
Bunke 3: Bildebøker med en mannlig hovedperson
Bunke 4: Restkategori, bildebøker som har en hovedperson som ikke lar seg enkelt kategorisere som mannlig eller kvinnelig. Eller at det er en bok som ikke egner seg for en slik kategorisering (diktbøker, oppslagsverk etc.)
Hvordan er kjønnsstatistikken i bildebøker?
Tilsvarende opptellinger er gjort av et større antall bildebøker. I en opptelling over nyutgitte barnebøker fra Norge fant man at 60 prosent har en mannlig hovedperson, 25 prosent har en kvinnelig hovedperson, 12 prosent har både en mannlig og en kvinnelig hovedperson og 3 prosent har en hovedperson som ikke kan bestemmes som mannlig eller kvinnelig (Stene og Ryste 2004). I Sverige vet vi at utviklingen har gått i retning av en jevnere kjønnsfordeling på dette området. Like fullt, av nyutgitte bøker i Sverige i 2013 hadde 166 en mannlig hovedperson, 104 en kvinnelig hovedperson og 26 både en kvinnelig og mannlig hovedperson. Statistikken viser at det særlig er i oversatte bildebøker at hovedpersonen er mannlig (Svenska Barnboksinstitutet).
Underrepresentasjonen av kvinnelige hovedpersoner ser ut til å være enda sterkere når det gjelder barnebøker der hovedpersonen(e) er dyr. En enkel undersøkelse av barnelitteratur utgitt etter 1990 viste at det kun i to av 34 titler var et kvinnelig dyr som var hovedperson (Evju 2009, se også Mørk 2010). Kua Mamma Mø/Mu (Wieslander 2003) og Apejenta Apan Fin (Tidholm 1999) er to av unntakene der dyr er hovedpersoner og kvinnelige (For mer om genus i personskildringen og Apan Fin, les Mjør 2007).
Når det gjelder forfattere og illustratører, er situasjonen omvendt, i hvert fall i Sverige. Det er dobbelt så mange kvinner som menn som er opphavspersoner/forfattere bak nyutgitte bildebøker (332 kvinner, 177 menn, Svenske Barnebokinstituttet 2013). Og her viser statistikken at det særlig er de svenske bøkene som oftere har en kvinnelig opphavsperson.
Hvorfor har underrepresentasjon av jenter, fargede og sammekjønnede par noen betydning?
Oppfølgerspørsmålet er om det er de samme eller forskjellige fortellinger til gutter som til jenter. Dersom det lages få bildebøker og andre fortellinger om heltinner og kvinnelige superhelter, vil det få betydning for hvordan jenter lærer å se på seg selv og sitt kjønn. Vi kan da si at bildeboken reproduserer en norm: Superhelter er menn. Du kan lese mer om denne typen vurderinger under analysestrategien Normkritikeren.
På samme vis vil det være med barn med mørk hudfarge, nedsatt funksjonsevne eller med sammekjønnede foreldre. Dersom disse systematisk utelates fra visse type fortellinger og bøker vil det få betydning for hva som læres.
Barn bruker bilder og beskrivelser i bildebøker som et av grunnlagene i utviklingen av egen identitet enten det er som jenter, gutter, farget eller funksjonshemmet. Hovedpersoner som er av samme kjønn og er i situasjoner som likner på den situasjonen de selv er i kan ha en særlig påvirkningskraft. Les mer om dette under analysestrategien Barneforskeren.
Selv om de er få, finnes det barnelitteratur med heltinner (Méd 2007), for eksempel bildeboken Jag var superhjälte, säger vi! av Emma Adbåge (2008). Her møter vi Lisa som vil leke superhelt sammen med Nils. Kan hun det? I boken funderer barna over hva det er mulig å leke. Er det grenser for hva og hvem vi kan fantasere om å være? Det lekes med kjønnskonvensjoner, og skillelinjer brytes ned.
At det lages få fortellinger der superhelten er en jente, som kan være en kilde til lek og fascinasjon for jenter, er også en motivasjon for Boken om superhjältar av Daniel Möllberg og Anna Friberger (2008). I boken møter vi superhelter vi ikke kjenner fra før, med ukjente superkrefter. Vi blir blant annet presentert for superhelten Allergijenta som fanger skurkene i sitt eget snørr.
Har forfatterens kjønn noe å si for fortellingen?
Skjønnlitteraturen er generelt blitt kritisert for at det er et flertall av bøker som handler om menn, samt at mannlige forfattere har en for dominerende stilling. Kritikken har gått på at det er færre fortellinger om jenter og kvinner, og når det gjøres, marginaliseres fortellingene på ulike måter. De gis merkelapper som kvinnelig, intim, rosa osv. Forfattere som er menn, slipper å få deres litteratur redusert til mannelitteratur som omhandler mannstematikk eller mannsestetikk, den beskrives simpelthen som litteratur (Andersen 2009).
Tilsvarende kritikk er blitt gjort av film- og spillbransjen. For å stimulere til flere filmer og spill som reflekterer kvinners og jenters verden, støtter initiativet Doris film opp om produksjoner der sentrale roller (manus, hovedrolle med mer) er besatt av kvinner. Les mer på dorisfilm.se
I de nordiske landene er det et flertall kvinnelige forfattere av bildebøker. Det har ikke medført noen overvekt av fortellinger om jenter. Imidlertid har enkelte mannlige forfattere fra Norge ment at det har ført til at bøkene ikke like ofte treffer gutter. Det etterlyses flere kvalitetsbøker med plott som gutter liker, slik som monstre og spenning. Det gis uttrykk for at en bransje dominert av kvinner tenderer til å gjøre litteraturen ufarlig og overpedagogisk. Slik sett kan menn som lager bildebøker også representere en del av kjønnsmangfoldet.
Et betimelig spørsmål er om mannlige forfattere og plott for typiske gutter virkelig er marginalisert. Er det ikke slik at maskuline fortellinger fremdeles har rangen i barnelitteraturen? Er det ikke heller slik at noen kvinnelige forfattere er farlige fordi de ikke skriver en heltefortelling eller på andre måter gir motstand mot en hegemonisk maskulinitet? Og når de skriver fortellinger med andre typer plott, blir de møtt med motreaksjoner av dem som vil bevare status quo?
Uansett er mannlige forfattere også en del av mangfoldet.
Det er rimelig å tenke seg at i hvert fall noen menn lager bildebøker som særlig appellerer til gutter, for eksempel ved at bøkene handler om monstre, spenning, tar opp maskulinitetstematikker, relasjoner mellom gutter, bruk av fysisk makt osv.
Det er viktig å være varsom med å slutte fra personens kjønn til kunstverket enten det er en barnebok eller noe annet. Det vil ofte innebære en forenklet reduksjon. Det er tydelig at både kvinner og menn kan lage kjønnsstereotyp – og kjønnsoverskridende litteratur.
Kjønnsstatistikkens begrensninger
Det er ikke automatikk i at en ujevn kjønnsfordeling er uttrykk for manglende likestilling. En skjev fordeling kan være uttrykk for ulike ønsker og valg hos kvinner og menn, uten at det nødvendigvis er noe galt ved det. Det kan også være at det området som det føres kjønnsstatistikk over ikke er spesielt betydningsfullt eller relevant, og dermed ikke er egnet til å fortelle oss om kjønnenes like eller ulike forutsetninger. (Likeledes er det heller ingen automatikk i at en jevn kjønnsfordeling på et område er uttrykk for at kvinner og menn har like muligheter.) Ensidig vektlegging av kjønnsbalanse som inngang til likestillingsarbeidet bør unngås, og kjønnsstatistikk bør suppleres av andre analysestrategier (Holst 2007).
Hvilket kjønn har bildebokens bipersoner, og hva gjør de?
I bildebøkene er, som nevnt, gutter og menn oftere hovedpersoner, mens jenter og kvinner oftere er bipersoner. Det er like fullt svært interessant å undersøke bipersonene nærmere.
Det kan være interessant å sammenlikne bildebøkene med den beslektede kunstformen spillefilmen. Her står det betydelig dårligere til. I spillefilmer er jenter og kvinner ofte forvist til biroller og som statiske rundingsbøyer uten egen vilje eller substans. I filmenes fortelling fungerer i overraskende grad kvinner som bipersoner som kun er egnet til å gjøre den mannlige hovedpersonen interessant og forståelig.
For å finne fram til de filmene hvor dette ikke er tilfelle, har det blitt utviklet en svært enkel test, den såkalte Bechdel-testen. Testen består av tre spørsmål eller krav til filmen: (1) Den må ha minst to kvinner (2) som snakker med hverandre (3) om noe annet enn en mann (bechdeltest.com). Overraskende mange spillefilmer består ikke testen.
Det er kommet andre tester på kjønn og også andre diskrimineringsgrunnlag, herunder Mako-Mori-testen. Her er det kun krav til at det er en jente eller kvinne i filmen, men til gjengjeld må hun ha sin egen selvstendige fortelling. wikipedia.org/wiki/Bechdel_test
Nå er ikke bildebøker spillefilmer. De har et mindre persongalleri og mindre plass til detaljer i fortellingen. Like fullt er det relevant å spørre om bildeboken har en eller flere personer som er jente, samt om en av disse personene har betydning for seg selv, og ikke kun lever gjennom andre karakterer i bildeboken.
Kjønnsstatistiske metoder kan effektivt illustrere et poeng eller en situasjon og er derfor også hyppig brukt innenfor feministisk aktivisme. I forbindelse med aksjonen No More Page 3, klippet en aksjonsgruppe ut og grupperte alle bildene i tabloidavisen The Sun. Dette gjorde de i hver dag i seks måneder. Med statistikken ønsket de å illustrere hvordan avisen med toppløsbilder bidrar til å gi et misvisende bilde av kjønnene. https://www.youtube.com/watch?v=lNlKjUfmaUA
Omtalt barnelitteratur
Möllberg, Daniel & Anna Friberger: Boken om superhjältar. Bonnier Carlsen, 2008.
Adbåge, Emma: Jag var superhjälte, säger vi! Alfabeta, 2008.
Nordqvist, Sven: Findus flyttar ut. Opal förlag, 2012.
Wieslander, Jujja & Sven Nordqvist: Mamma Mu åker rutschkana. Natur Kultur, 2003.
Tidholm, Anna-Clara: Apan Fin. Alfabeta, 1999.
Referanser
Andersen, Unn Conradi: Har vi henne nå? Kvinnelige forfattere og mediene. Gyldendal akademisk, 2009.
Evju, Liv: Guttedominans i barnebøker. I Aften. Oslo, 8.7. 2009.
Holst, Cathrine: Balansefeminismens begrensninger. I Tidsskrift for kjønnsforskning, Nr. 2, 2007, s. 5-20. Fulltekst: http://kilden.forskningsradet.no/binfil/download.php?did=4007
itspronouncedmetrosexual.com/2012/01/the-genderbread-person/
Mjør, Ingeborg: Berre eit skjørt? Genusproblem i bildeboka Apan fin. I Årboka Litteratur for barn og unge 2007. Samlaget, 2007. s. 60-70
Méd, Nina: Jakten på Pippi og Nancy Drews arvtagere i moderne norsk barnelitteratur : en heltinnestudie. Master oppgave. Universitetet i Oslo, 2007. Fulltekst: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-17584
Mørk, Kjersti Lersbryggen: Barnelitteraturen som biologisk våpen. Blogg Forskning.no, 10.5.2010. http://forskning.no/content/barnelitteraturen-som-biologisk-vapen
No More Page 3: The experiment. Studio 212, 2014. Filmklipp: https://www.youtube.com/watch?v=lNlKjUfmaUA
Stene, Randi & Marie Ericsson Ryste: Begredelig fra Bokklubbens Barn. I Fett, Nr. 1, 2005.
Svenska Barnbokinstituttet: Årgång 2013. Bokprovning på Svenska Barnboksinstitutet: En dokumentation, 2014.
wikipedia.org/wiki/Bechdel_test
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.