Spør et barn: Hva tenker han eller hun om boken?
Hva slags inntrykk gir boken barnet om hva det vil si å være jente eller gutt? «Barneforskeren» kjenner barns verden og hverdag. Gjennom å lese for dem og snakke med dem i etterkant, fanger hun eller han opp hvordan barna «leser» og forstår kjønnsmønstre i bildebøkene. Hva vil et barn se i din bildebok?
Print ut og fyll inn: Analyseskjema
Skriv ut: Kort om analysestrategiene
Hvordan ta rollen som Barneforskeren?
Hvordan det enkelte barn leser og forstår en bildebok, må være selve fasiten på om den utfordrer eller bekrefter tradisjonelle kjønnsnormer. Kanskje vi enkelt kan si at bøker som innskrenker barnets forståelse av hva jenter og gutter kan gjøre, er dårlige, og bøker som utvider barnets forståelse av hva jenter og gutter kan gjøre, er gode.
Analysestrategien Barneforskeren går nettopp ut på å undersøke dette. Hvordan bruker og forstår den enkelte bildeboken? Det vil si at du leser boken for barna, snakker med dem og hører og ser hvordan det enkelte barn i ord og handlinger gir uttrykk for hva boken (inklusive dens kjønnsmønster) betyr for dem.
Dersom du ikke har «tilgang» på barn når du skal gjøre en slik analyse, må du forsøke å ta barnets perspektiv på en annen måte. Forestill deg hvordan et barn, en jente eller gutt, ville oppfattet boken. Vi kan for eksempel forestille oss at en jente trolig vil sitte igjen med ganske så forskjellig inntrykk av hva det vil si å være jente etter å ha blitt lest for fra Pippi (Astrid Lindgren) enn fra en bildebok om en av Disney sine prinsesser.
Illustrasjon: Barbie-Nils og pistolproblemet
Barbie-Nils og pistolproblemet, Tinnen, 2011
En kollega av meg tok rollen til Barneforskeren i sin analyse av bildeboken Barbie-Nils og pistolproblemet (Tinnen 2011). Bildeboken er normkritisk, den handler om en gutt som ønsker seg Barbie, og boken er ikke uten litterære kvaliteter, med henvisninger til western-sjangeren. Den har et spennende vendepunkt der Nils klarer å overtale pappaen sin til å kjøpe Barbie.
Men hvordan vil barn, særlig gutter, lese og forstå boken? Min kollega var spesielt kritisk på grunn av måten relasjonen mellom Nils og pappaen blir beskrevet. Pappaen skammer seg ovenfor andre fordi Nils vil ha en Barbie. Og selv om boken slutter med at Nils kommer hjem fra butikken og har fått viljen sin og Barbien han ønsket seg, og kanskje også en identitetsbekreftelse, er det ingen tilnærming i relasjonen mellom far og sønn. Ser vi på beskrivelsen av relasjonen mellom far og sønn gjennom handlingsforløpet, går det fra nært, til anstrengt for så bli et «ikke-forhold». Hvordan kan vi si at boken er god, når budskapet til gutter er; skal de leke med Barbie, må de ta en durabelig fight, og nærmest bryte med sin pappa. Dette budskapet gjenspeiler kanskje en faktisk situasjon for en del gutter, men sett med Barneforskeren er det kanskje ikke god likestillingspedagogikk.
Nå er hvordan en bok leses og oppfattes helt avhengig av hvordan boken blir lest, hvem den blir lest for og den sosiale situasjonen som boken leses i.
Så selv om dette ikke kan karakteriseres som en gladbok som gjør alt gøy og lov å leke med, er det ikke opplagt hvordan et barn vil forstå den. Også bøker med svakheter kan være et godt grunnlag for diskusjon med barn. En positiv tilleggskommentar fra den voksne leseren om at Nils og pappaen forsoner seg med hverandre, for eksempel at de sammen leker med Barbie, vil kunne gi et annet inntrykk av boken. For barn som lever i en situasjon der de opplever seg annerledes fordi de vil leke med typiske jenteleker, eller har møtt sterke sanksjoner på det som er forbudt, kan det være en hjelp at dette settes ord og bilder på.
Hvilken betydning har kjønnsmønstre i bildebøkene?
Det er både bøker som speiler likestilte forhold mellom kjønnene, og bøker som ikke gjør det. Generelt er det færre bildebøker med kvinnelige hovedpersoner. I bildebøkene er det betydelig flere menn som blir vist fram i en yrkessammenheng, og utvalget av yrker for kvinner i bildebøkene ser ut til å være mer begrenset. Det er også en del stereotype bilder av gutter i bildebøkene. Hvilken betydning har slike mønstre?
Det enkle svaret (fra forskningsgjennomganger som Hamilton m.fl. 2006 og McCabe m.fl. 2011) er at kjønnsmønstrene har en betydning, men hvor stor betydning kommer an på hvor ofte barnet møter kjønnsstereotype mønstre og barnets øvrige livssituasjon. Speiler bildebøkene tradisjonelle kjønnsroller, og tradisjonelle kjønnsroller også gjør seg gjeldende i barnets liv for øvrig, vil litteraturens påvirkningskraft være ekstra stor. Barnet leser og forstår boken med bakgrunn i egne opplevelser og erfaringer. Så dersom en jente opplever i barnehagen og hjemme at skjønnhet og det å være pliktoppfyllende er definerende for det å være jente, vil bildebøker som har de samme verdiene bekrefte og forsterke dette.
Undersøkelser har vist at barn som har lest en tradisjonell bildebok, oftere vil gjøre et mer tradisjonelt handlingsvalg etterpå, sammenliknet med barn som har lest en mer likestilt bildebok.
Hvilken betydning har hovedpersonens kjønn?
Barn bruker bildebøker til å danne seg et bilde av seg selv og omgivelsene. Bildebøker som speiler den forståelsen og de bildene barnet har av seg selv og omgivelsene vil barnet raskere og enklere gjøre til sin egen.
Dermed er det ingen selvfølge at de ikke kan leve seg inn i og også ha glede av å bruke litteratur hvor de følger et barn som har et annet kjønn, og kanskje lever i en helt annen verden enn dem selv, f.eks. i et fattigstrøk i Sao Paulo, Brasil, som tilfelle er i Bjørn Sortlands Oi-oi! ( 2013). Muligheten til innlevelse og empati er nettopp en av litteraturens adelsmerker.
Samtidig vil karakterer som likner en selv være lettere å forstå, interessen kan være større, de er mer anvendelige i barnets eget arbeid med å finne ut hvem de skal være, og ikke være. Slik sett er det uheldig om det er færre og mer begrensede yrkesvalg for kvinner i bildebøker.
Innenfor likestillingspedagogikken og den normkritiske pedagogikken har man vært opptatt av en annen side ved fraværet av forbilder. Man har stilt spørsmål ved hvilke verdier det er som formidles når det er stort underskudd av hovedpersoner som er kvinner, sorte, har nedsatt funksjonsevne og når det er få andre familier enn kjernefamilien. Vil ikke barn oppfatte disse aktørene som mindre verdifulle, mindre spennende? Hvorfor ellers er deres fortellinger i tekst og bilde utelatt?
I tilknytning til arbeidet med denne nettsiden tok en gruppe studenter fra Profesjonshøgskolen UC Sjælland rollen som Barneforskeren. De snakket med og observerte barna i en førskoleklasse om deres valg og oppfatning av litteratur. Når barna selv fikk velge litteratur, valgte jentene «lyserøde jentebøker» og guttene valgte det som studentene beskriver som tilsvarende tradisjonelle guttebøker. Men når barna ble spurt om hvilke bøker de likte best, svarte alle, inklusiv jentene, at de likte guttenes bøker best. De ga uttrykk for at det skjer mer i dem, og de er mer spennende. For øvrig kan det nevnes at førskoleklassen hadde et ganske kjønnstradisjonelt utvalg av litteratur og hadde ikke hatt fokus på likestilling.
Studentenes undersøkelse samsvarer godt med tidligere forskning som finner at begge kjønn tenderer å se på jenter og kvinner i bildebøkene som mindre viktige og mindre spennende. Dette ses på som en av grunnene til at gutter er mindre villige til å lese og leve seg inn i bøker der jenter eller kvinner er i hovedrollen. I mange tilfeller vil gutter gjøre mannlige bipersoner som hovedperson i sin egen dekoding av bildebøkene (Davies 2003).
Omtalt barnelitteratur
Sortland, Bjørn: Oi-oi! Mangschou. 2013.
Tinnen, Kari & Mari Kanstad Johnsen: Barbie-Nils og pistolproblemet. Gyldendal, 2011.
Referanser
Davies, Bronwyn: Hur flickor och pojkar gör kön. Liber. Stockholm, 2003
Hamilton, Mykol C., David Anderson, Michelle Broaddus & Kate Young: Gender stereotyping and under-representation of female characters in 200 popular children‘s picture books: A twenty-first century update. In Sex Roles. Vol. 55 No. 11-12, 2006. 757-765.
McCabe, Janice, Emily Fairchild, Liz Grauerholz, Bernice A. Pescosolido, Daniel Tope: Gender in Twentieth-Century Children’s Books: Patterns of Disparity in Titles and Central Characters. In Gender & Society. Sage. Vol. 25 No. 2, 2011. 197-226.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.