Utfordrer eller bekrefter bildeboken tradisjonelle kjønnsnormer?

Forfatter: Helga Arnalds
Illustratør: Björk Bjarkadóttir
Vedlagt er sangtekster av Eivör Pálsdóttir og Hallveig Thorlacius.
Forlag: Mál og menning.
År: 2013

☺ To studenters konklusjon: Boken utfordrer kjønnsstereotypier

Bokens hovedkarakter heter Bjartur. Hans sidekarakterene i fortellingen er foreldrene, søsteren og bestemoren pluss forskjellige magiske vesener. Den har derfor 3 mannlige karakterer og 3 kvinnelige karakterer, samt noen kjønnsnøytrale troll og drager.
I begynnelsen av boken er Bjartur er enebarn, så får han en søster og må bruke sin livlige fantasi til å bearbeide de vanskelige følelsene det kan være å få et søsken. Det kan nemlig ta sin tid å akseptere en ny person.

Bjartur presenteres ikke som en stereotyp gutt, han gjør ting som både gutter og jenter kan finne på, ikke bare det man kaller «gutteting». Dette bekreftes av de tegninger vi ser at han lager på første side i boken, og hans tingene vi ser han har i boken. De mannlige karakterene har på seg blå bukser, gensere og er kortklippet, mens alle kvinnene har langt hår, har på seg kjoler eller skjørt. Kvinnenes klær har likevel ikke tradisjonelle «jentefarger» men forholdsvis kjønnsnøytrale jordfarger.

I boken er det ingenting som tyder på et klasseskille. Det ser ut som foreldrene er likestilt, f.eks. leser de begge to avisen som understreker at de er begge to interessert i det som foregår i samfunnet. Ingen av de to presenteres heller som spesielt mektige, som oftest har de på seg pysjamas. Moren til Bjartur er mer fremtredende enn faren i boken, for hun er gravid og føder barnet som er en viktig del av bokens handling.

Enkelte ting er «gutteaktige», f.eks. i et lite eventyr inne i boken hvor Bjartur redder sin søster og foreldre, men søsteren er også med så det er ikke et eventyr hvor han er alene om bedriftene. Bjartur viser noen ganger store følelser. Han passer godt på sin søster og er lei seg når hun forsvinner. Igjennom boken kan leseren følge med hvordan hans følelser til søsteren endrer ser parallelt med hvordan hun presenteres. Fra å være tegnet som et monster får hun etter hvert en gul kjole, og når Bjartur til slutt har lært å elske sin søster har hun fått et helt vanlig utseende. Bjartur er derfor en komplisert karakter med masser av kontraster. Han kan både være redd, full av følelser, gutteaktig og omsorgsfull.

Barna som leser boken vil forstå at det er naturlig å ha forskjellige følelser, f.eks. sjalusi, når noe nytt skjer som å få et nytt søsken. Boken demonstrerer også at situasjonen kan endre seg over tid. Barna lærer at det finnes monstre av hunkjønn og at gutter kjemper også med slike følelser. Boken er forholdsvis tidløs, men er likevel ikke langt fra våre dager, for Bjarturs far snakker i mobiltelefon. Historien «Min lillesøster er et monster» burde derfor kunne leve lenge og passe bra for barn som får et nytt søsken.

Vi mener boken ikke bekrefter kjønnsstereotypier, men snarere at den forsøker å imøtegå dem. Dette oppnås ved at foreldrene er likestilt, at bokens hovedkarakter er en gutt som viser følelser og arbeider med dem. Samtidig antyder den ikke på noen måte at det er enten jente- eller gutteaktig.
To lærerstudenter ved Høyskolen i Akureyri