Forfatter og illustratør: Birgitta Sif
Forlag: JPV
År: 2012

☺ To studenters konklusjon: Boken snur opp ned på tradisjonelle kjønnsnormer

Ólíver er bokens hovedperson og Ólavía, som blir hans venn mot slutten av boken, er en biperson som dukker opp her og der uten at han ser henne. Det skjer en hel del i illustrasjonene og vi ser mange mennesker; 25 mannlige karakterer, 31 kvinnelige karakterer og omkring 40 kjønnsnøytrale dyr, pluss noen hånddukker som er viktige for fortellingen.

Ólíver lever i sin egen verden hvor han selv er helten i mange forskjellige eventyr sammen med sine hånddukker. De er hans eneste venner. Han er tilfreds med dette til å begynne med, inntil at han oppdager at hånddukkene slett ikke responderer på det han gjør. En dag treffer han en jente som er like spesiell som han selv, og de blir venner.

Bokens budskap er at det er i orden å være annerledes og trives i sitt eget selskap. Det er likevel ikke bra å forsvinne så dypt inn i sin egen verden at man ikke ser det som finnes i omgivelsene, da vil man kunne gå glipp av ekte eventyr. Ólíver er så fortapt i sin egen verden, at han først ikke legger merke til Ólavía. Men hun hadde faktisk lagt merke til han. Faktisk finnes hun på bildene gjennom hele boka, men likevel gikk Ólíver helt glipp av henne. Han tar likevel et stort skritt i slutten av boken ved å bli venner med Ólavía, et stort skritt i riktig retning for en liten gutt som er svært beskjeden og vil være for seg selv.

Det finnes ingen åpenbare kjønnsstereotyper i boken. Ólíver arrangerer eventyrleker, men han redder ikke prinsesser. Han leker alene med sine hånddukker, så han er ingen kjønnsstereotyp gutt. Bortsett fra at Ólavía viser seg i en rosa kjole, passer heller ikke hun inn i de stereotype jenterollene. Hun gjør det samme som Ólíver, dvs. leser bøker, leker med hånddukker, spiller tennis osv. Mennene og kvinnene i boken blir presentert som likestilte. Noen ganger ser vi dem kledd til hverdags, andre ganger i penklær, og ingenting tyder på at noen har større makt enn andre. Dette illustreres i bokens første oppslag hvor man ser en mengde mennesker utføre sine daglige gjøremål.
Vi ser lite av Ólívers familie, vanligvis er han bare alene med seg selv. En av sidene viser en familiefest hos en storfamilie, men man kan ikke se hvem av de voksne som er hans foreldre. Festen er sannsynligvis hjemme hos ham, for vi ser en radio er med Ólíver i flere andre sammenhenger. Boken er forholdsvis tidløs og det er vanskelig å si hvor dette skjer, det kan være nesten hvor og når som helst. Tegningene av biler og mennesker, dyr og hus er fantasifulle og karikerte.

Vi mener at boken ikke støtter tradisjonelle kjønnsnormer, men tvert imot snur opp ned på dem. Ólívers karakter er både eventyrlysten og beskjeden. Det er også Ólavía som deler hans interesser, så de er likestilte. Boken understreker at barn er like forskjellige som de er mange, med både gode og dårlige egenskaper, og at det er helt í orden.

To lærerstudenter ved Høyskolen i Akureyri